Hun endret litteraturhistorien

I fjor gikk fire av fem Bragepriser til menn. Onsdag gikk fire av fem priser til kvinner. Den gjeveste av dem alle, hedersprisen, gikk til Elisabeth Aasen, som siden 70-tallet har jobbet for å løfte fram glemte kvinnelige forfatterskap.

– For meg er dette helt overveldende, sier Aasen til Vårt Land.

Hun begynte å skrive kvinnene inn i litteraturhistorien på 70-tallet da hun som gymnaslektor i så at skolens lærebøker ikke trakk frem andre enn Amalie Skram, Camilla Collett, Cora Sandel og Sigrid Undset.

– Etter feminismens barrikadeperiode på slutten av 60-tallet tok jeg med meg kvinnekampen inn i min jobb i skolen, hvor jeg ble sjokkert av mannsdominansen i pensum. Så mitt litterære arbeid fikk sitt utspring i læreryrket, og et ønske om å vise at det hadde fantes et større mangfold, at også vi kvinner har en litterær historie, sier Aasen.

LES OGSÅ: Blander virkelighet og fiksjon friksjonsfritt

Tradisjon

Hun trekker linjen fra sitt eget arbeid til Arne Garborg, som med Bondestudentar bidro til å styrke identitetsfølelsen til unge fra distriktene. Og til arbeiderlitteraturen, som satte ord på livet utenfor borgerskapet. For Aasen er arbeidet med å løfte fram historiens skrivende kvinner et demokratiseringsprosjekt, fordi det løfter fram stemmer som ville blitt glemt.

– Jeg vil omtale arbeidet mitt som et demokratiseringsarbeid, heller enn feministisk arbeid. På sett og vis arbeider jeg i tråd med Camilla Colletts oppfordring: Hun sa at for å forstå kvinnene må du ikke gå til historiebøkene, for der er ikke kvinnenes stemmer. Du må til romanene, sier Aasen.

LES ANMELDELSE: Leseverdig og nøkternt om norsk katolsk kirkeliv

I sin begrunnelse trakk juryen for Brageprisen fram at Aasen har skrevet «flere innsiktsfulle biografier og verk som har bidratt til å rette opp det skjeve inntrykket. Prisvinneren har tatt på seg rollen som folkeopplyser, og hun har åpnet mange nordmenns øyne for forfattere som Conradine Dunker, Vilhelmine Ullmann, Ragna Nielsen og Magdalene Thoresen.»

Flere priser

Prisen for årets skjønnlitterære bok gikk til Monika Isakstuen, for romanen Vær snill med dyrene. Boka forteller om en skilsmisse og en påfølgende barnefordelingssak. «Ved hjelp av ironi og en språklig formidlet sviktende logikk utvider hun vår forståelse av hvordan en slik oppsplittende situasjon kan erfares», skriver juryen.

Vårt Lands anmelder Kristian Hegertun beskrev Åsne Seirstads nye bok To søstre som en «en besettende god bok om radikaliseringsprosesser og uforståelige valg». Boka fikk årets sakprosapris. Den forteller den sanne historien om to søstre som frivillig reiser fra Bærum til Syria, hvor de gifter seg og får barn med IS-soldater.

Bekymret for kritikken

Litteraturviteren har skrevet om kvinnelige forfatterskap, blant annet som redaktør for verket Norsk kvinnelitteraturhistorie.

– Vi har en tradisjon for å ha kvinnelige forfattere som er tydelig i samfunnsdebatten, for eksempel med Sigrid Undset, Bjørg Vik og Torborg Nedreaas. Men det er nok enda tydeligere nå, for eksempel på grunn av stemmer som Vigdis Hjorth og Åsne Seierstad.

LES OGSÅ: Anmeldelsen av Åsne Seierstads nye bok

Øverland mener litteraturkritikken er avgjørende for å løfte fram nye forfatterskap, uavhengig av forfatterens kjønn.

– Derfor er det sørgelig at den er på vei ut fra mye av dagspressen. Det bidrar til at de som allerede er mest synlige blir mer synlige, mens andre forsvinner. Vi ser den samme tendensen i bokhandlerne, sier Øverland.