Roy Jacobsen viser respekt for alvoret
Viser hvorfor han er en av våre viktigste forfattere.
Roy Jakobsens nye roman De usynlige befester hans posisjon som av Norges viktigste forfattere, mener vår anmelder Eskil Skjeldal. – Han har blikket og evnene til å formidle sannheten om mennesket. Resultatet blir stor kunst, skriver Skjeldal.
Fredrik Arff
ANMELDELSE: De usynlige er en kontemplativ roman om livet ute i havgapet på 1920-tallet. Bare en god forfatter som Roy Jacobsen kan lande en slik bok, der forfatteren ikke lener seg på en rikholdig handlingsstruktur. På overflaten er det nemlig ikke så mye som skjer. Men «livet lever», ting skjer i naturlig rekkefølge. Dette gjør ikke tilværelsen noe enklere. For menneskene i denne romanen går håpet om en bedre fremtid hånd i hånd med de store slagene, representert ved naturens ubarmhjertighet, død og menneskelig sykdom.
Jacobsen vender tilbake til barndommens nordlandske paradis, og skriver med enorm erfaring og stort overskudd. Den litterære kjempen slipper ut trykket i små porsjoner. Han er åpen, for stedets topografi, for samspillet mellom mennesket og naturen, for sårbarheten som ligger i å være fullstendig prisgitt naturkreftene.
Stor sympati. Vi følger en familie på Barrøy, helt ytterst i havgapet på Helgelandskysten. Her bor lille Ingrid, ved romanens begynnelse tre år gammel. Faren Hans er en introvert sliter, moren Maria er klok og kjærlig. Samspillet mellom de tre er nydelig skildret.
Bestill abonnement her
KJØP
