Kultur

– Blir et viktig signalbygg som bygger image

Byrådet har bestemt seg for å bygge nytt bibliotek i Bjørvika likevel. – Store og dyre bibliotekbygg forteller at byen satser på kunnskap, sier bibliotekforsker.

I dag kunngjorde byrådet i Oslo at de likevel ikke kommer til å stanse byggingen av det nye hovedbiblioteket i Bjørvika. Dermed får Oslo et nytt bibliotek i 2019, med en kostnadsramme på 2,47 milliarder kroner.

– Å bygge et nytt bibliotek er et byutviklingsgrep, og bygger et image som forteller at byen har et innovativt sentrum, sier Sunniva Evjen, som førsteamanuensis i bibliotekfag på Høgskolen i Oslo og Akershus.

Evjen har tatt doktorgrad på bibliotekvisjoner, og gjorde en case-studie av bibliotekene i Aarhus, Birmingham og Oslo i sin avhandling. En av konklusjonene var at å bygge et nytt bibliotek har blitt en viktig imagebygger, også politisk.

Blir et viktig signalbygg

I 2013 åpnet det nye biblioteket i Birmingham, som hadde en prislapp på nærmere 190 millioner pund. Dette bygget skulle vise at den gamle industribyen var i ferd med å bli en kunnskaps- og kulturby, som satset på et spektakulært bibliotekbygg til tross for at det var kostbart. Evjen mener vi kan se samme tendens i Oslo og Århus.

– I Skandinavia er det kunnskapsindustrien som vokser mest. Når oljen er i ferd med å ta slutt, blir det kunnskapen vi skal leve av, og da blir biblioteket et viktig signalbygg.

LES OGSÅ: Ingen vet hva Deichman blir

– Bibliotek er annerledes enn museum

Både i Europa og USA har det vært en trend at mange museer og andre kulturinstitusjoner bygger nye, spektakulære signalbygg.

– Men en amerikansk studie viste at nye, store bygg ikke alltid hadde positiv effekt på besøkstallene der, sier Karianne Bjellås Gilje, som er påtroppende dekan ved Kunsthøgskolen i Oslo.

Hun både håper og tror at dette ikke gjelder for Deichmanske.

– I motsetning til et museum, som få besøker mer enn på et par utstillinger i året, er biblioteket et bruksbygg for folk flest. Deichmanske kan bli hele Oslos folkets hus i Bjørvika, og blir forhåpentlig en viktig møteplass og formidlingsarena.

Gilje mener likevel det er viktig å være kritisk til at alle kulturinstitusjoner vil bygge nytt.

– Å bygge spektakulære arkitekttegnede signalbygg, er definitivt en trend som man er nødt til å diskutere. Det er ikke sånn at bare man bygger en storstue, så vil alt ordne seg, sier Gilje.

– Det er kvaliteten på innholdet i byggene som er viktigst. Får man mindre ressurser til dette fordi man har bygget stort og dyrt, gagner det ikke kulturen.

LES OGSÅ: Her er nye Deichmanske

Kan få økonomiske konsekvenser

Sunniva Evjen mener et nytt bygg gir mye oppmerksomhet til en institusjon som har vært oversett og sliter med dårlig økonomi.

– Det kan ha stor symboleffekt. Dessuten er det viktig at Deichmanske hovedbibliotek blir oppgradert, siden det også skal være et innovasjonssenter for norske biblioteker, sier Evjen.

Samtidig kan et nytt bygg fort få en økonomisk bieffekt på lengre sikt. I Birmingham var det jubel da biblioteket åpnet, men etter en stund kom kritikken.

– Fire filialer var nedleggingstruet, og biblioteket måtte kutte i budsjettet. Det fikk konsekvenser for både åpningstider og innkjøp. Slike kutt går som oftest utover de svakeste gruppene, som ikke alltid har mulighet til å komme seg inn til hovedbiblioteket, forteller Evjen.

I Oslo har byrådet bestemt seg for å leie ut opp mot 7.500 kvadratmeter av det nye bibliotekbygget. Sunniva Evjen mener det er grunn til å følge godt med på hva som skjer framover.

LES OGSÅ: Aktiviteten og besøket ved norske folkebibliotek øker

– Ikke nødvendigvis god kulturpolitikk

Karianne Bjellås Gilje var i utgangspunktet kritisk til at Deichmanske skulle flytte til Bjørvika.

– Opphopning av store kulturinstitusjoner i nye signalbygg langs samme havnepromenade er ikke nødvendigvis god byutvikling eller kulturpolitikk, sier hun.

Hun er likevel glad for at byrådet i Oslo har bestemt seg for å ikke stoppe den igangsatte byggingen av det nye hovedbiblioteket. Nå er det viktig å skape gode ferdselsårer og tråkk for folk i byen, slik at også området rundt biblioteket blir godt å bevege seg i.

– Det nye byrådet må sørge for at områdene rundt ikke blir golde og mennesketomme. Det handler om å skape liv mellom husene, og gjøre hele bygulvet til trygge sentrumsområder. Her må kommunen samle flere krefter, som grunneiere, frivilligheten, nabolagene, kulturarbeidere og gjerne allmennyttige stiftelser.

LES OGSÅ: Bibliotekene er bekymret for lite penger i kassa

En arena for likeverd

Sunniva Evjen syns det er et smart grep å plassere det nye hovedbiblioteket i den nye bydelen i Bjørvika.

– Deichmanske er en motvekt til forretningsdistriktet, og blir en arena som tiltrekker seg andre typer mennesker enn bare de som har råd til å kjøpe leilighet der, sier hun.

– Biblioteket har den store fordelen at det blir en arena som skaper likeverd. Materialet er gratis, alle kan komme og bare være der, og det finnes noe for alle grupper i samfunnet. Det er spesielt viktig å ha en arena som er åpen og trygg, kanskje spesielt for alle som er nye i Norge.

Les mer om mer disse temaene:

Ane Bamle Tjellaug

Ane Bamle Tjellaug

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur