Bærbar musikk til arbeidet

Blant de 25 mest spilte spillelistene på strømmetjenesten Spotify i 2017, er det fire lister som skiller seg ut.

«Deep Focus», «Peaceful ­Piano», «Sleep» og «Piano in the background» består ikke av de mest populære hitlåtene, men av kontemplativ musikk og såkalt ambient (se faktaboks).

– Jeg bruker ferdige lister med musikk som et bakteppe når jeg vil inn i en produktiv modus, forteller Elise Måsvær.

Hun er daglig leder på kaffebaren Kaffebønnen, frilansmusiker og -journalist. Vi møter henne i kontortiden på kafeen Hendrix Ibsen på Vulkan i Oslo. Her sitter hun i sin egen produktive verden. De ferdiglagde listene til Spotify hjelper henne å konsentrere seg.

– Jeg liker godt å høre på noe, uten at det tar for mye oppmerksomhet. Med hodetelefonene på stenger jeg meg litt inne og tar på en måte kontrollen over lydene i rommet. Noen ganger har jeg de på meg uten musikk også, for å bli litt utilnærmelig. Det skaper et rom jeg kan konsentrere meg i.

Strømming

Ambient og kontemplativ musikk har ­aldri ­dominert hitlistene. Likevel får ambient-artister som Brian Eno og John Hopkins flere titalls millioner av strømminger på sangene­ sine gjennom de ­ferdiglagde spillelistene.

Også kontemplativ instrumentalmusikk og klassisk ­musikk nyter av forbrukere som ­Måsværs nye vaner.

Eksempelvis har et populært indierock-band ved navn Half Moon Run 37 millioner strømminger på sin 57 sekunder lange pianosnutt Throes, som er en del av spillelisten «Peaceful Piano». Det er flere strømminger enn på hele albumet snutten er en del av.

– Vi lytter mer til spillelister som er knyttet til kontekster som trening, lekselesing eller konsentrasjon. På den måten blir mange eksponert for musikk de ikke ellers ville oppsøkt, sier Arnt Maasø, som er førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo. Han forsker på strømming av musikk og har i musikkbransjen fått tilnavnet «Wimp-professoren», etter sitt forskningsprosjekt på strømmetjenesten Wimp/TIDAL.

Strømmeplattformene har på den ene siden gjort at de store volumene med avspillinger havner hos en liten håndfull sanger, men har samtidig skapt større spredning i sjangere som får ­eksponering, forteller Maasø.

– Mulighetene for å oppdage nisjemusikk er langt større nå, sier han.

LES MER: Bruker musikk mot støy på jobb

Verktøy

Når hun skal konsentrere seg, velger Elise Måsvær spillelister som passer til det hun jobber med.

– Det tar for mye oppmerksomhet med vokal og tekst, men det må gjerne være mye driv i musikken. Når jeg skrev master brukte jeg veldig progressiv musikk, men hvis jeg skal være mer kreativ velger jeg roligere lister. Det gir på en måte plass for tankene, sier Måsvær.

Musikkviter Marie Skånland har skrevet doktorgrad om hvordan mennesker bruker musikk som en ressurs. I forskningen fant hun at musikk kunne fungere som et verktøy for å regulere omgivelsene.

– Mange av de jeg snakket med brukte bærbar musikk for å ta kontroll over lydene rundt seg. Man så det at folk brukte hodetelefoner som et signal for å slippe å bli forstyrret, i tillegg til at musikken kunne overdøve andre lyder.

Hun viser også til studier som viser at arbeidstagere trives bedre­ når de får høre på ­musikk de velger selv i arbeidstiden.

– Hvilken musikk man hører på avhenger av arbeidsoppgaver. Hvis oppgavene er rutinepreget kan man velge musikk som krever mer oppmerksomhet, sier Skånland.

Artistene

Helt siden Sony Walkman kom på markedet i 1979 har folk brukt bærbar ­musikk til å kontrollere lydlandskapet rundt seg, forteller Maasø. Men de programmerte spillelistene på strømmetjenestene har først blitt tilgjengelig de siste årene.

Maasø tror listene skaper langt mer eksponering for ambiente artister enn de ville fått ellers. Men det er ikke nødvendigvis bare de utøvende artistene og komponistene som fyller listene. Det finnes nemlig mange eksempler på at Spotify bestiller ­musikk fra enkelte komponister og selskaper til å passe til spesielle lister.

– Det er litt uklart i hvilken grad Spotify bruker disse i ­listene sine, men det finnes en del selskaper som leverer lydeffekter og lydlandskap som også lager ambiente lydspor.

«Genialt»

For Elise Måsvær er det ikke så viktig hvilken artist som spiller, der hun sitter med spillelisten «Deep Focus» på ørene.

– Listene kan gå i bakgrunnen i timevis uten at jeg legger merke til om den har gått to ganger, sier hun.

Med høretelefonene på ­hodet føler hun seg nesten alene, til tross for at rommet er fullt av mennesker som prater og bråker med serviset.

– Det er kanskje litt kjedelig at man ikke lenger må gjøre ­jobben med å lete frem musikk som før, men det kan man gjøre på fritiden. Dette blir mer en ­tjeneste jeg bruker når jeg trenger ­
det.