16. februar er det valg i Nigeria. Blant 72 kandidater, har kun to en reell sjanse til å vinne.

Sittende president Muhammadu Buhari, fra partiet All Progressive Congress (APC) stiller til gjenvalg. Hans fremste rival er Atiku Abubakar fra opposisjonspartiet People Democratic Party (PDP). Begge er muslimer fra nord i landet.

Tradisjonelt har Buhari hatt stor støtte i det muslimske nord.

– Men skillelinjene i Nigeria er langt mer kompliserte enn mellom islam og kristendom, sier Camilla Houeland, Nigeria-viter ved Universitetet i Oslo.

Annenhver periode

Den mest grunnleggende skillelinjen i Nigeria går mellom nord og sør, forteller hun. Videre innebærer det forskjeller knyttet til kultur, etnisitet, økonomi - og religion.

– Etter det demokratiske valget i 1999, har man i Nigeria forsøkt å finne en måte å holde et splittet land samlet på. I Norge går vi av skaftet om det ikke er nok trøndere i regjeringen, mens det i Nigeria har vært en utfordring å skape maktbalanse mellom nord og sør, sier Houeland.

Derfor har man byttet på å ha en president fra nord og sør, uten at dette nødvendigvis har innebåret et partiskifte.

LES OGSÅ: Kamp om beitemark koster tusenvis av liv

Ubalanse

I 1999 fikk Nigeria en kristen president, Olusegun Obasanjo, fra sør. Etter to perioder var hans etterfølger ved valget i 2007 Umaru Yar'Adua fra nord. Begge tilhørte partiet PDP. Så langt alt vel.

Krisen inntraff da Yar'Adua døde bare tre år senere. Skulle visepresidenten hans fra sør overta presidenttittelen? Det ville skape ubalanse i fordelingen. Likevel ble det slik: Visepresidenten Goodluck Jonathan fra sør rykket opp i 2010, og gikk mot mange odds seirende ut av valget i 2011. Dette på tross av at mange mente det var Nord-Nigerias tur til å stille med president.

2009 var et vendepunkt for Boko Haram, som i 2010 gjenoppsto som en tydelig terrororganisasjon. Goodluck Jonathan var sen med å reagere da gruppen, under sin nye leder Abubakar Shekau, spredte seg sørover. Noen mener dette var fordi han forstod det som en politisk reaksjon. Disse faktorene var i spill da Muhammadu Buhari fra APC vant valget i 2015. Buhari var fra nord, og var mer troverdig til å bekjempe Boko Haram.

– Med Buhari fra APC ante man konturene av et topartisystem. Når PDP ved årets valg har fremmet Atiku som sin kandidat mot Buhari, er det blant annet fordi han også er fra nord. Fordi man har hatt presidenter fra sør sittende i to perioder, er det akseptert at det riktig å fortsette med en president fra nord av hensyn til maktbalansen, forklarer Houeland.

Tre punkter

Litt enkelt sagt, er den sittende president Buhari en tidligere militærdiktator, kjent for anti-korrupsjon og disiplin, mens Atiku er tidligere visepresident, kjent for å ha satt i gang noen omfattende privatiseringsprosesser, noe han ifølge kritikerne skal ha skodd seg - og bygget opp sine næringsinteresser på. 

Houeland nevner tre saker som er viktig for dette valget. Det ene er korrupsjon, der Buhari har det beste ordet på seg.

Det andre er økonomi og veien ut av den økonomiske krisen. Her har Atiku et fortrinn som vellykket businessmann.

Et tredje punkt er sikkerhet, der Buhari har de beste kortene for hånden. Selv om han ikke har lyktes med å overvinne Boko Haram, er de mer svekket enn før han kom til makten i 2015. Men flere konflikter har blusset opp de siste årene, ikke minst den i Midtbeltet.

Forandringer

Houeland forteller at de fleste som rapporterer fra valgkampen som har pågått i Nigeria, ikke mener at valget representerer noe nytt.

– Men samtidig var valget i 2015 det frieste og mest demokratiske i Nigerias historie. De innførte en del endringer i selve valgsystemet. Blant annet fikk de innført elektronisk velgerregistrering som hindret juks. Buhari har fått kritikk for å ikke godkjenne lovforslag om forbedring av valgsystemet, men infrastrukturen ligger til rette for at det skal la seg gjennomføre på ganske redelig vis.

Hvordan valgkampen foregår, har også forandret seg, mener Houeland. Nye metoder er tatt i bruk, som dør-til-dør-kampanjer, og å gå mer aktivt ut på sosiale medier. Det siste på godt og vondt.

– Nigeria er i verdenstoppen på fake news, legger Houeland til.

Endringer på bakkeplan

Selv om valget åpenbart står mellom Buhari og Atiku, peker Houeland på at andre kandidater har bidratt til å forme det politiske klimaet i Nigeria i forkant av 16. februar. Sivilsamfunnet har dessuten presset fram en mer saksorientert debatt, og større tilgang til informasjon på internett.

– Jeg er opptatt av å se hva som skjer på bakkeplan. På toppen ser vi kanskje det samme gamle, men det skjer en prosess blant folk som ofte går under radaren, sier Houeland.

– Blir dette et demokratisk valg?

– I hovedsak, men det er alltid forbehold. Det blir ikke et perfekt valg. Det er særlig to ting som er problematisk med valg i Nigeria: Det ene er politisk vold, og det andre er kjøp av stemmer. Men i forlengelsen av 2015 går det rett vei. En høyere andel av befolkningen har registrert seg til å stemme enn sist, selv om ingen av de to kandidatene i seg selv representerer noen ny politisk retning.

Viktig for verden. – Valget i Nigeria er viktig for Afrika, og for verden, mener skribent og samfunnsdebattant Elvis Chi Nwosu.

I et land hvor 60 % av befolkningen er under 40 år er presidentvalget 16. februar mellom en 76 år gammel tidligere diktator og 72 år gammel tidligere visepresident med 4 koner og 26 barn. Mens mange tror den første kandidaten, Buhari, begynner å bli senil, har den andre, Atiku, Margaret Thatcher som sitt forbilde. Han har dessuten fire koner og 26 barn.

Dette er spaltist og samfunnsdebattant Elvis Chi Nwosus oppsummering av valget i Nigeria neste lørdag. Allikevel mener han at valget er viktig, ikke bare for Nigerias befolkning, men for Afrika og verden.

Bekymret. Nwosus oppfatning er at sittende president Muhammadu Buhari fremstår som sliten, og litt senil. Nwosu har bodd i Norge siden 1991 og har ikke lenger stemmerett i Nigeria. Allikevel håper han på et presidentskifte.

– For å være ærlig er jeg bekymret for Nigeria, for jeg har aldri opplevd en president som har polarisert så mye, basert på de utvelgelsene han har gjort. Mange har oppfattet hans kamp mot korrupsjon som selektiv. Han har favorisert sin indre krets, muslimer fra samme område, og er ikke noen samlende leder, sier Nwosu.

Han legger til at Atiku Abubakar på sin side, som visepresident under Obasanjo, ofte ble beskyldt for å berike seg selv.

– Men jeg vet ikke hvem som ikke har gjort det!

Nwosu brister i latter og legger til:

– Det er et morsomt land. Men Nigeria er viktig. Det som skjer på lørdag er viktig for Afrika og verden.

Vest og øst. Mens Nwosu holder en knapp på PDP, støtter Olabisi Ibitoye APC. Han er medlem av Den Nigerianske forening i Norge.

Ibitoye understreker at selv om det ikke er nedfelt i grunnloven, så er det en underforstått regel at presidenten skal komme fra nord ved dette valget. Han mener at begge partier viser ytterligere forsøk å på skape balanse, Buhari ved å ha en visepresident fra vest, Atiku ved å ha en fra øst.

Det var lite positiv utvikling de 16 årene PDP hadde makten, mener Ibitoye.

– De startet opp prosjekter, men fullførte dem aldri. De gjorde oljeindustrien korrupt. Dette er ting Buhari har tatt tak i perioden han har sittet som president.

(Etter første publisering har artikkelen blitt oppdatert med sitater fra Olabisi Ibitoye og Elvis Chi Nwosu)