Bak mytene om magi og heksekunst
Mange forbinder hekser med skumle underholdningsfigurer, men virkelighetens heksejakt var blodig alvor. – Det er brutale historier, men også ganske fascinerende, sier heksebokforfatter Aina Basso.
– Jeg skjønner godt at folk trodde på hekser i gamle dager. De hadde jo ikke varmesøkende kameraer på den tiden, sier Mikkel Hartberg. (F.v.: Jo Molden Lærdal, Mikkel Hartberg, Filip Dahl Wahlstedt, Mathias Fernandez Ravn, Hedda Torsen Brynlund, Kaja Dagestad-Larsen, og Astrid Paus Aasheim)
Erlend Berge
– Hekser har sort drakt og hekselue, og de rir på kosteskaft, sier ti år gamle Mathias Fernandez Ravn. Sammen med seks klassekamerater fra Ullevål skole, har han full oversikt over hvordan en heks skal se ut. Lang, spiss nese med vorter på, grønnskjær i huden, og det hele er kronet med en spiss heksehatt.
– De pleier å putte rottehaler og ekle greier i digre kjeler for å få andre til å nyse eller sove, sier Hedda Torsen Brynlund, mens noen av de andre barna mener en vanligere motivasjon bak heksebryggkokingen er å ta over verden i ondskapens navn.
Én ting er femteklassingene nokså sikre på: Hekser finnes ikke i virkeligheten, og det gjorde de ikke i gamle dager heller.
