'Både kristne og humanetikere er blitt mer åpne'

Spørsmålet om julegudstjeneste i skolen på Voss har lenge vært en het potet. Da en av skolene takket nei til julegudstjeneste i 2015, arrangerte foreldre den selv. Året etter sa alle rektorene ved skolene på Voss nei til julegudstjeneste. Dette førte til store protester og nasjonal oppmerksomhet, og Human-Etisk Forbund (HEF) kom på banen. For en uke siden kulminerte saken med at en lokalpolitiker fra KrF beskyldte medlemmer av HEF for å ha kommet med drapstrusler, ifølge nettavisen Fritanke.no (ekstern lenke).

Ikke representativt

Likevel tror verken humanetiker Didrik Søderlind eller generalsekretær i Norges Kristne Råd, Knut Refsdal, at en sånn konflikt er representativ for forholdet mellom humanetikere og kristne i dag.

– Jeg vil ikke male et svart-hvitt bilde, men jeg tror begge sider er blitt mer åpne. Kanskje spesielt den kristne, sier tidligere leder i Human-Etisk Forbund, forfatter og journalist Didrik Søderlind.

– Samtidig mener jeg «steile fronter» ofte baserer seg på en misforståelse, hvor for eksempel kristne blander kritikk av skolegudstjeneste med forakt for kristendommen, sier Søderlind.

– Kristne har ikke minst blitt mer tolerante for forskjellige måter å være kristen på. For eksempel var deler av norsk kristenhet for noen tiår siden anti-katolske. Dette har forandret seg helt. For et par år siden ble jeg invitert sammen med en imam til en pinsemenighet for å snakke om hva vi tror på. Det hadde aldri skjedd for tjue år siden.

LES OGSÅ: Den nye generasjonen ateister er positive til religion

Mer kontakt

Knut Refsdal er enig i at frontene har myknet. Han nevner flere grunner:

– For det første har den nye generasjonen humanetikere en mindre religionsfiendtlig holdning enn mange tidligere sentrale humanetikere, som nok hadde mange vonde opplevelser med religion. Nå er det et mer naturlig forhold, mener Refsdal.

Han peker også på at humanetikerne nå har et livssyn som står på egne bein, uten å måtte stå i opposisjon til noe annet.

– I tillegg har begge sider hatt mye mer kontakt, både sentralt og lokalt. Vi har skjønt at den andre ikke er farlig, og at vi er enige om mange ting, sier Refsdal.

For noen uker siden skrev Vårt Land om årets 17. mai-tog i Kristiansand, hvor humanetikere opplevde at de ble hetset. Søderlind kaller sakene på Voss og i Kristiansand veldig spesielle. For mange handler debatten om skolegudstjeneste mer om en markering av norsk kultur enn om Jesus, tror Søderlind. Han tror ikke det er store forskjeller mellom by og bygd i slike saker, og tror heller det handler om hvordan det lokale religionslivet arter seg.

– Liknende konflikter kan likegodt skje i Oslo, sier Søderlind.

LES OGSÅ: Tar avstand fra ateist-hets

Spesielt tilfelle

Førstelektor ved Universitetet i Agder, Sivert Urstad, mener at Kristiansand er et spesielt tilfelle.

– Med menigheter dypt forankret i samfunnet blir det veldig lett en «innenfor-utenfor» -tankegang. Sånn sett er det steile fronter, sier Urstad. Likevel mener han forholdet har myknet seg opp de siste tjue årene.

– Den norske kirke er blitt mer liberal, og nå samarbeider den med både HEF og andre trossamfunn i dialogorgan, sier Urstad. Samtidig understreker han at lokallag og steders historikk varierer veldig.

Sivert Fisher-Høyrem, også han forsker og historiker ved UiA, er enig med Urstad i at Kristiansand-saken er uvanlig.

– HEF har tradisjonelt ligget lavt i denne landsdelen, og gjør det nok fortsatt. Sånn sett finnes det ingen fronter å snakke om, mener han. Han sier at situasjonen fra årets syttende mai-tog har foregått i mange år, og undres over at man ikke har sett på det som mobbing før.

– Mange kaller det nok uskyldig moro, sier Fisher-Høyrem.