Bøker

Per Arne Dahl siste bok: 'Store mengder folkelighet, store mengder mildhet. Og uheldigvis også en tekst som ståker'.

Per Arne Dahl gikk av som biskop i fjor, mye fordi en hørselsskade gjorde arbeidet strevsomt. Med Sårbarhetens kraft ønsker han å gi et håndtrykk til alle som lever med skjulte handikap og plager.

Bilde 1 av 3

Etter å ha lest Sårbarhetens kraft er jeg ikke i tvil om at Per Arne Dahl vil meg vel. I sin nye bok oppfordrer den folkekjære kjendispresten og eks–biskopen oss alle til å erkjenne egen sårbarhet og dele den med andre. Det vil være godt for oss å ikke bare drive mental styrketrening, men også svakhetstrening og sårbarhetstrening, skriver han. For i dette ligger en kime til ny styrke.

Styrkende håndtrykk

Boka, som har fått undertittelen «Om å finne styrke når du er svak», handler om nettopp dette. Og Dahl begynner med seg selv. Året etter at han i 2014 blei innsatt som biskop i Tunsberg, opplevde han plutselig å bli døv på det ene øret. Skaden lot seg ikke fikse, og Dahl, som gjennom et langt presteliv var vant med å lytte til og hjelpe andre sårbare mennesker, kjente nå på skam over å være den som trengte hjelp. Det koster å være den som er til bry. Men sårbarheta er noe som er felles for oss alle. Vi blir alle merka av livet, som Dahl skriver. Nettopp derfor trenger vi å kunne romme den – og vokse på den.

Som kjent gikk Dahl av som biskop i fjor, mye fordi hørselsskaden gjorde arbeidet strevsomt. Med Sårbarhetens kraft ønsker han å dele tanker og erfaringer for å kunne gi et håndtrykk til alle som lever med skjulte handikap og plager, eller er sårbare på ymse vis – som i videste forstand vel egentlig vil være alle.

Visdom for vanlige liv

På mange måter er det også alle boka henvender seg til. Sårbarhetens kraft er lettlest og har et budskap det både er lett å oppfatte, like og være enig i. De korte kapitlene består gjennomgående av nokså korte resonnementer og refleksjoner. I disse er eksempelet bokas gjennomgående motor: For å belyse hvordan sårbarhet kan gi ny modning og livsgnist, får leseren møte mangt et menneske Dahl har lært noe av i sitt liv som sjelesørger. Han kommer med flere gode poenger, ja, dette er visdom for vanlige liv. Enkel på mange måter, men ofte vanskelig i praksis.

LES OGSÅ: – Jeg ble ikke frisk, men jeg ble friere, sier Dahl i Vårt Lands faste portrettintervju 'Min tro'

Bedre i avisa?

I en årrekke var Dahl fast spaltist i Aftenposten. Den springende skrivestilen bærer preg av dette: Boka henvender seg bredt, til mennesker i et samfunn som er prega av en tanke om «vinn eller forsvinn», slik Dahl diagnostiserer det. Det gode budskapet han bringer, bærer slik i seg et element av motkultur, idet han ikke vil gå med på premisset om den sterkestes råderett. Få om noen prester her i landet er så godt likt blant så mange som Per Arne Dahl. At han tar til orde for mellommenneskelig raushet og ønsker å nå bredt ut, hører derfor på mange måter til oppdraget hans.

Men jeg lurer på det var mer kraft i Dahls budskap når det befant seg nettopp i avisspaltene – midt i mylderet av nyheter og meningsutvekslinger. Her bidro de springende tekstene hans med et stødig presteblikk som ga anstøt til egen refleksjon. Flere av kapitlene i Sårbarhetens kraft er lett omarbeida fra nettopp tekster Dahl har hatt på trykk i Aftenposten. Som bok blir dette for tydelig, og det er uheldig at Dahl ikke benytter langformatet til å gå mer i dybden på sine egne tanker.

Lærdommer med bokstavrim

Heller enn å resonnere i langstrekk, er det som om Dahl i boka gir en form for best of av det han har tenkt og lært. Dette kommer i korte, velformulerte lærdommer som flere steder står så tett at de har det med å ødelegge for hverandre. Jeg får en følelse av å bli gitt stadige velmenende tips som jeg ikke klarer å ta til meg eller bevare, og reagerer med å ikke orke flere snedige formuleringstvister. Det er ikke alltid slik at livet får sin tyngde og riktige dose ærlighet bare livsinnsikta formidles med ordleik og bokstavrim. Eksempler som «Et ærlig jeg kan bli til et kjærlig vi» og «Jo mindre vi lyver, jo større er sjansen for at vi lever», synes jeg blir mer morsomme en kloke. Det tror jeg ikke er meninga.

Jeg tar meg også i å lure: Er det noen andre enn ivrige kristne forkynnere som kan finne på å gi mange sitater for å belyse budskapet sitt? I prekener brukes gjerne bibelsteder for å danne et helhetlig argument, på kryss og tvers av bøker og historier. Kanskje er det mer en karikatur jeg tegner her, enn en faktisk retorisk sykdom blant prestene der ute. Men hos Dahl er det like fullt påfallende hvor ofte han henviser – ikke hovedsakelig til Bibelen – men til dikt, viser og annen litteratur og kultur. Hva oppnår han med det? Store mengder folkelighet, store mengder mildhet. Og uheldigvis også en tekst som ståker og ikke helt makter å konsentrere seg om en tanke av gangen.

LES OGSÅ: – Den kristne humanismen risikerer å redusere den enkelte person, til et pleieobjekt, mener Julia Kristeva

Uklar

En følge av Dahls springende stil er at all mulig sårbarhet veves sammen slik at veldig mange – ja, omtrent alle – kan kjenne seg igjen og finne noe å vokse på. Men da blir det også uklart hva boka egentlig snakker om.

Det kan gjøre godt å lese Per Arne Dahl i små doser, men gjennom ei hel bok blir budskapet hans for gjentakende og selvfølgelig.

Les mer om mer disse temaene:

Ulla Svalheim

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Bøker