Avviser at kirkemusikken 'kuppes' av pengene

Kirkens kultursuksess har blitt gjenstand for et kritisk blikk. Mens konsertvirksomheten har økt kraftig, har gudstjenestebesøket falt.

Nå etterlyser Kirkens egne 'kultureksperter', kulturrådgiverne Ivar J. Eliassen og Tore Dvergastein, at kirken prioriterer gudstjenesten. De mener det både trengs et nasjonalt 'kirkemusikkløft', og en holdningsendring blant de som jobber i kirken.

Men Kirkerådets valgte leder, Kristin Gunleiksrud Raaum, kjenner seg ikke igjen i at gudstjenesten har et statusproblem:

– Jeg har ikke opplevd det sånn. Vi har nettopp hatt en svær gudstjenestereform, og samtidig har kunsten blitt viktigere. Jeg opplever ikke at gudstjenesten er blitt mindre viktig, sier hun.

Domkantor: I stedet for kirke, blir det fordelaktig å kalle seg 'kulturarena'

Magnus M. Myhre, som er domkantor i Molde, mener derimot at spørsmålet om gudstjenestens status er blitt maktpåliggende.

– Det er ingen motsats melllom det å være åpen, og det å være tydelig som kirke, men vi må være bevisste på balansegangen: Samtidig som vi åpner kirken for et vidt spekter av kulturuttrykk, og for tverrfaglig samarbeid med andre aktører, må vi også ta vare på kirkens integritet. Nå har vi jobbet aktivt for å knytte oss til andre kulturinstitusjoner, en utvikling som er blitt forsterket de siste ti årene. Det krever økt oppmerksomhet på å finne riktig balansepunkt, sier Myhre, som nylig skrev et debattinnlegg der han etterlyste vilje til å gi gudstjenestearbeidet prioritet.

Her pekte han på at krav knyttet til ekstern finansiering trekker kirken i en annen retning:

«I stedet for kirke blir det fordelaktig å kalle seg 'kulturarena'. I tillegg øker det sjansen for tilskudd om man samarbeider tverrfaglig med andre kulturinstitusjoner, som naturlig nok vil ta med sine premisser inn i samarbeidet. Jeg mener ikke at dette er udelt negativt, men vi må være bevisste på at den økonomiske ressurstilgangen nærmest favoriserer en kirke som sekulariserer seg selv til å bli en allmenn kulturscene. At gudstjenestefokus let faller igjennom her, er åpenbart», skrev Myhre.

Raaum: 'Kirken er alltid en tydelig arena'

– Hva tenker du om den beskrivelsen, Gunleiksrud Raaum?

– Når kirken driver kunst og kultur, når kirken er en arena for kunstnere, så er kirken alltid en tydelig arena. Kirken vil aldri bli sekulær, kirken vil aldri bli nøytral. Når kirken er en kunstarena, eller lager produksjoner, så er kirken til stede som kirke. Min erfaring er at satsingen på kunst og kultur har styrket kirken som kirke og kulturaktør, svarer Kirkerådslederen.

– Så pengene kan ikke få makt over kirken?

– Kirken vil aldri utviske sin identitet. Kirken vil aldri slutte å være kirke. Det ligger i rommet, det ligger i bygget, det ligger i hele tradisjonen, i det budskapet vi bærer, og som kommer til uttrykk hele tiden.

– Du er uenig med Myhre, med andre ord?

– Kirken vil aldri slutte å være kirke. Når jeg har vært på konserter og utstillinger i kirken, har jeg aldri sett en kirke som ikke er kirke.

LES MER: Er dette Kultur-Norges best bevarte hemmelighet?

Ny situasjon med stat/kirke-skillet

Domkantor Myhre er ikke enig i premisset:

– Helt fra Jesu fødsel og frem til i dag, har det at kirken skal bestå som kirke, alltid vært en aktiv jobb. Det er noe man er nødt til å jobbe for, det gjør seg ikke selv. Kirken er ikke kirke, bare helt automatisk.

– Ligger det ikke i rommet?

– Tja.. Nei. Kirken er, i tillegg til møtet med Gud, et resultat av det som foregår der, av det som skapes, sies og spilles. Vi må gjerne være uenige om hvordan vi skaper kirke, den debatten er bare sunn, men å svare slik som Raaum gjør, synes jeg blir litt for lettvint, sier Myhre, og peker på at stat/kirke-skillet har skapt en helt ny situasjon:

– Når kirken skal stå mer på egne ben, må den også stå mer på egne ben økonomisk. Vi må lete etter ressurser andre steder, og må regne med å bli behandlet mer som andre aktører. Kanskje er det da vi virkelig ser interessekonfliktene: Nemlig hvor langt skal man gå i å kaste egen integritet på båten? spør han.

Kan ikke forskuttere

Raaum viser til at da Kirkemøtet behandlet sin kulturstrategi i 2018, ble gudstjenesten holdt frem som kirkens hjerteslag.

– Vi slutter aldri å holde fast i betydningen av gudstjenesten, og da må vi fortsette å ha både gudstjenesten, kunst og kulturliv høyt på agendaen. En satsing på det ene bør komme det andre til gode.

– Vil du støtte forslaget om et kirkemusikkløft – en egen pott til kirkemusikk?

– Jeg kan ikke forskuttere noe. Det meste av det statlige tilskuddet, går til lønn til prester. Vi har noen andre midler i tillegg, og har prioritert kunst og kultur høyt. Jeg merker meg innspillet, også kan jeg ikke drive budsjettarbeid her og nå, svarer Raaum.

Draagen: – Å prioritere, betyr å si at noe er viktigere enn noe annet

Magne H. Draagen, som er domkantor i Nidaros tolker Raaums utsagn positivt. Draagen har også deltatt i debatten, og skrev et innlegg der han mente at kirkemusikken var Den norske kirkes fremste mulighet til å trekke folk til gudstjenestene, men at kirken skuslet den bort i ubesluttsomhet og manglende strategi.

– Jeg skjønner at Raaum ikke kan drive budsjettarbeid på telefon. Men jeg opplever at hun gir noen positive signaler om at kirkemusikken nå kan få et helt nødvendig budsjettløft. Når man ser hvilken kommunikasjonsflate kirkemusikken representerer, ville det være veldig uklokt ikke å la dette få konsekvenser for budsjettene, legger han til.

Draagen kastet nylig en brannfakkel, da han uttalte at det ble holdt for mange kirkekonserter, i blant på bekostning av gudstjenestene:

– Jeg sier ikke at vi skal slutte å ha konserter, men virkeligheten er at vi har en gitt mengde ressurser, og den er liten for kirkemusikkens del. Vi må prioritere, og det betyr å si at noe er viktigere enn noe annet, og da må gudstjenesten komme først, utdyper Draagen, og sier dette berører både penger og arbeidsinnsats:

Konserter vinner

– Formidling og kvalitet må være på samme nivå for gudstjenestemusikken som i en konsertsammenheng, men dette synes jeg at oftere er unntaket enn regelen. Jeg har en følelse av at gudstjenesten ofte blir et pliktløp for kor og kirkemusikere, og at det er konsertene som er vinneren i kampen om tiden. Også derfor må det skje noe med kirkemusikkens plass i gudstjenesten, så dette blir en mer attraktiv arena rent kunstnerisk sett, både for korister og kirkemusikere.

– Kan ikke Den norske kirke tenke pragmatisk, og si at i vår tid er konserter like egnet til å peke mot Gud?

– At konserter også kan peke mot Gud, har jeg ingen problemer med å være med på. Men konserten må også peke inn mot gudstjenesten. Kirken er ikke en hvilken som helst kulturinstitusjon, hvor gudstjenesten bare er et av mange tilbud. Det ligger i kirkeforståelsen hva vi først og fremst skal drive med: Gudstjenesten konstituerer kirken, og dette er sentrum for vårt arbeid. Dette er noe vi er forpliktet på, og ikke kan velge bort. Vi skal selvsagt ikke parkere alt det andre, men dette handler om vilje til å prioritere, sier Draagen.

LES MER:

• Etterlyser kirkemusikkløft: – Kultursuksessen må få følger for gudstjenestelivet

• – Kirken skusler bort muligheten til å trekke flere, mener domkantor i Nidarosdomen.

• I Levanger blomstrer kulturarbeidet i kirka. Nå er de spent på om Kulturrådet i Oslo vil se verdien av det som skjer i fremtiden

• Er dette Kultur-Norges best bevarte hemmelighet?

• Se listen: Slik blir kirkemusikkåret 2020

---

Kirkemusikkens fremtid

• I en artikkelserie ser Vårt Land på kirkemusikkens rammebetingelser.
• 12. februar: Kirken trenger et kulturløft – og en holdningsendring, sier kulturrådgivere.
• 17. februar: I Levanger blomstrer kulturarbeidet i kirken etter flere år med Kulturrådsstøtte.
• 19. februar: – Det holdes for mange konserter. Dette lider gudstjenestene under, sier domkantor Magne Draagen.
• 20. februar: – Kirken sekulariserer seg selv, sier domkantor i Molde.
• I dag: Kirkerådets avviser at penger kan kuppe kirken.

---