Tyldums nye serie er vellaget og trygg

'Jeg tror på systemet og sannheten', lyder en tidlig hovedperson-replikk i Defending Jacob. Men er han overbevist om at sønnen ikke er skyldig i knivdrap? Og hvordan behandler en norsk, oscarnominert regissør tematikken?

Myldring

Da novellefilmen Fort forover ble vist under Kortfilmfestivalen i Grimstad for ganske nøyaktig 20 år siden, bleknet liksom alt annet. Den førti minutter lange historien om vennskap, dop og gale valg var skutt på 35 mm film, var i sterke farger, og med en tydelig, nesten hollywoodsk handling fra et realistisk vestkantmiljø. Ambisjonene­ var høye, her var en distinkt følelse av noe nytt på gang. Og var ikke disse ukjente skuespillerne – ­Nicolai Cleve Broch og Aksel Hennie – veldig gode og uteatralske?

Opphavsmannen var en viss Morten Tyldum. Bergenseren hadde filmutdanning fra New York og bakgrunn fra NRKs ungdomssatsning U, en myldreplass som dyrket frem TV-personligheter som Harald Eia, Synnøve Svabø og Alex Rosén og en halv generasjon filmskapere.

LES OGSÅ: Her er Einar Aarvigs tips til film og tv-strømming som hele familien kan samles om

Soliditet

Ja, norsk film var i oppdrift etter et tiår med kritikerslakt, latterliggjøring og elendige besøkstall. Erlend Loe-­historier ble festet til lerretet, Elling (2001) ble oscarnominert. Med Buddy (2003) fikk Norge endelig en sjangertro kompiskomedie, en publikumssuksess som ikke bare ble Tyldums gjennombrudd, men som også gjorde­ umiddelbare skuespillerstjerner av Nicolai Cleve Broch, Aksel Hennie og Anders Baasmo.

Tyldum tok med seg sjangerbevisstheten til Varg Veum-­filmen Falne Engler (2008) og ga den et enda mer effektivt uttrykk i Jo Nesbø-filmatiseringen Hodejegerne (2011). Den ble en internasjonal suksess som åpnet døra til Hollywood. Debuten ble formidabel: The Imitation Game (2014) om kodeknekkeren Alan Turing høstet åtte oscarnominasjoner, blant annet for beste regi. Filmen var mer tradisjonell enn direkte spenstig, men med soliditet i alle ledd.

Hemmeligheter

Man kan si akkurat det samme om Defending Jacob. Den relativt nye strømmetjenesten Apple TV + har satset på kjente navn og trygge formater i sine egne serie­produksjoner, her spiller Avengers-stjernen Chris Evans en advokat som kjemper mot at sønnen skal dømmes for drap.

Medelevene og rettssystemet er overbevist om at fjortenåringen­ har knivstukket og drept en ­populær plageånd, mens foreldrene og publikum plasseres i en tviler-posisjon. Det er åpenbart at enebarnet bærer på hemmeligheter.

LES OGSÅ: Avengers er denne generasjons største filmeventyr, skriver Lars Petter Sveen

Arvesynd

Defending Jacob, som er basert på 2012-romanen ved samme navn, benytter seg av en selektivt, allvitende forteller­stil. Vi følger hoved­sakelig ­sakens indre kjerne, men plutselig legges handlingen innom en annen mistenkt – en pedofilidømt middelaldrende mann. Spørsmålet om gjerningsperson driver altså handlingen fremover, men serien er vel så opptatt av familiedynamikk. Og av spørsmål om skjebne, ja arvesynd: Bor det et «morder-gen» i den mistenkte sønnen? Har han arvet sin fengslede bestefars voldelige impulser?

Florlett

Til Jacobs forsvar, som serien heter på norsk, er imidlertid langt fra noe psykologisk dypdykk eller en moralfilosofisk utforskning, til det er stilen for striglet og person­tegningene for overflatiske.

Hvert skjeggstrå i ansiktet til Chris Evans ligger akkurat der det skal. Og har ikke stjernens spillestil føltes mer inspirert ­tidligere? Det enorme kjøkkenet virker konstruert for seriens formål, ja hovedpersonenes hus synes bare marginalt bebodd. Her er myke gråfarger, gåtefull-trist piano som får følge av ditto strykere, og velkledde, frustrerte skuespillerstjerner. Kamera ­følger dem inn i ­vakkert lyssatte tinghuskorridorer og i bil­kupeer, med florlett regn over vindusviskerne. Utenfor vaier vinden i bladløse østkyst-trær. Det ser og høres lekkert ut på svakt gammeldags vis, estetikken sender konstant tankene til det tidlige 2000-tallets «mellomfilmer», stjernespekkede dramaer om midtlivskriser og juridiske spissfindigheter.

LES OGSÅ: «Guddommelig kjærlighet» gir et vellykket skrekkbilde av evangelikale politiske krefter i Brasil

Atmosfære

På kino har superhelter for lengst fortrengt slike historier, som i dag er henvist serieformatet. Der fungerer de godt. Men Defending Jacobs appell er avhengig av hvor godt man liker dette perfeksjonerte og atmosfæriske universet. Når den tar seg god tid, gir det rom til å nyte håndverket – mer enn fortellerteknikken og persontegningene.

Som helhet sorterer serien under det man tidligere kalte «kvalitetsfilm». Det kan innvendes at estetikken går på bekostning av spenning og «budskap». Men at TV-serier også prioriterer det gjennomtenkte og det stemningsmettede er det all grunn til å applaudere.

Anmeldelsen er basert på de fire første episodene.

---

Defending Jacob

• TV-serie av Morten Tyldum
• Med: Chris Evans, Michelle Dockery, Jaeden Martell, Cherry Jones, Pablo Schreiber
• Miniserie på Apple TV +, ny episode hver mandag. Premiere 24. april 2020.

---