Anmeldelse

Alle kjenner Askepott, det er blant de eldste eventyrene i «boka». Det finnes minst tre hundre versjoner, hver med sin psykologi og egenvekt. Mest kjent er den «feminine». Askepott som lykkens lille engel. Men det finnes røffere utgaver. Komponisten Gioachino Rossini lagde sin egen, én uten glassko. Den mest humørløse halvparten av arenaens feminister har tidvis vært ute etter Askepott - den undertrykte «kvinnen» som ikke gjør noe med misèren, men som vinner med sitt vakre utseende. Slik er det ikke hos Rossini, hans Askepott tar grep og sørger (i stor grad) selv for at det som er fillete, snus til respekt.