Anmeldelser

Tettere på livet

Hva får et liv til å henge sammen? Hva er det som gjør at vi kan se oss tilbake på dagen idag om ti, femten, eller tjue år, og tenke at «det var meg»?

Det er vanene, de gjentatte handlingene, eller følelsene som sprer seg som en puls gjennom årene, som utgjør våre fortellinger og selvfølelse. Men det er også minnene som kleber seg til disse mønstrene av ritualer, hevder Kristin Hauge i sin ferske roman som heter nettopp det – Ritualer.

Forskjellige synsvinkler

I denne boka følger vi en familie fra hvert enkelt medlems synsvinkel: Fortellingen veksler mellom de forskjellige perspektivene. Slik tegnes et fyldig portrett av hver enkelt romankarakter. Samtidig flettes historiene stadig tettere sammen etterhvert som livene utfoldes. Og de strammes rundt noen hendelser som forener familiemedlemmene. Vi forstår gradvis at alle på en eller annen måte er innestengt i sin livsfortelling.

Viktor og Harriet har en gang vært gift, og er foreldre til Ally. Men det var før Viktor traff den yngre Eva. Sammen med Eva har Viktor sønnen Stein. Den voksne datteren Ally beveger seg også i et ulendt farvann - hun har nettopp hatt en affære under sitt opphold i Kabul, og før det har et langvarig forhold oppløst seg.

LES INTERVJU: Kristin Hauge tror man trenger ritualer i livet. Selv er hun mest opptatt av endring.

Litterær puls

Beretningene kretser rundt Viktors sekstiårsdag og flakker i alle mulige retninger før de, til slutt, samles rundt jubilanten. Selve feiringen blir imidlertid mer dramatisk enn planlagt når Viktor får slag og havner på sykehuset. Dør han? Det vet vi ikke, men familien og alle dens medlemmer samles for første gang etter lang tid rundt et ønske om han skal overleve.

Ritualer innbyr til forskjellige lesemåter. Refleksjonene rundt hvordan døden som rituale kan være en berikelse i livet, knytter an til alle de andre fortellingene. Det er her, gjennom en innsikt i vår mortalitet eller endelighet, livsfortellingen får en tydelig retning. Alle personene i romanen nærmer seg i en eller annen forstand denne dødsbevisstheten. De befinner seg alle i situasjoner som er kritiske og medfører selvransakelse og oppgjør med hvor de har vært og hvor de skal.

LES ANMELDELSE AV HAUGES DEBUTBOK: Kristin Hauge balanserer overbevisende mellom ladede situasjonsbeskrivelser og det usagte

Endelighetens betydning

Inn i denne refleksjonen befinner også minnets betydning seg. For hva husker vi og hvorfor? Ritualer kartlegger spenningen mellom da og nå på mesterlig vis. Ally, som tenker tilbake på sin tid i Kabul, oppsummerer det godt. «Vil opplevelsene stivne til noe ugjenkjennelig, bli mindre og mindre ekte, forvandles til en utvendig gjenfortelling av noe som en gang angikk henne, men som hun etter hvert bare tilpasser dem som spør; hvordan var det der? For hva vet hun egentlig om det, bortsett fra små riss og overflatiske inntrykk?»

Ritualer er en inderlig bok, en oppriktig bok, men også svært poetisk og litterært sterk. Samtidig tenker jeg igjen og igjen hvor lite konstruert den er. Den bruker ikke språket som et redskap for å konstruere litterære verdener, men for å komme tett på livets puls. Det gjør at romanen fanger opp i seg de utfordringene vi alle støter på når vi baler med egne problemer, med vår egen vaklende evne til å skape sammenheng i våre livshistorier.

---

Bok: Roman

  • Ritualer
  • Kristin Hauge
  • Vigmostad & Bjørke
  • Sterk og oppriktig.

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Anmeldelser