Anmeldelser

Terje Tvedt hjelper oss å forstå oss selv, men aller mest seg selv

Boka «Norske tenkemåter» kaster kritisk og avslørende blikk på godhetens makt i norsk samfunnsliv, men handler dessverre mest om forfatterens tenkemåte.

Terje Tvedt er ikke bare en av landets fremste akademikere. Han er også en aktiv samfunnsdebattant og annerledes stemme i norsk offentlighet. Han formidler forskning og kommenterer politisk debatt.

Krig og fred

Boka Norske tenke­måter samler flere av Tvedts tekster fra årtusenskiftet og fram til i dag. Det blir til sammen en reise gjennom vår nyere samtidshistorie. Den svinger innom gamle lastebiler som bistand til Afrika, bokhandleren fra Kabul og norske bomber i Libya. Men i alt dette har Tvedt et prosjekt: Han vil forstå norske verdens­bilder, dominerende tankefigurer og paradokser. For det er jo en viss kontrast i det at Norge både profilerer seg som freds- og bistandsnasjon og samtidig fører krig i Afghanistan.

Vårt Land bryr seg om litteratur. Les flere bokanmeldelser her.

Selvbilder

Dermed handler boken ikke primært om andre land og folk, men om Norge, det norske, offentlige ordskiftet – og båndene mellom politikk, forskning, presse og bistand. Et av Tvedts viktigste faglige bidrag ligger nettopp i påvisningen av det nære samspillet mellom alle disse samfunnsområdene, og det han omtaler som et godhetsregime. Dette perspektivet har han utviklet tidligere, men i Norske tenkemåter påpeker han hvordan godhetsregimet fortsatt gjør seg gjeldende i form av sinnelags­etiske konkurranser, ukritisk universalisme og paternalisme.

Med dette perspektivet og ved å bruke slike analytiske begreper får Tvedt fram nye sider ved norsk samfunnsliv. Han framhever sammenhenger og maktforhold som preger hvordan vi tenker og handler. Slik hjelper Tvedt oss til å forstå oss selv, våre selvbilder og det samfunnet vi lever i.

ANMELDELSE: Dag Øistein Endsjø har skrevet udødelighetens historie

Statsmisjon

I Norske tenkemåter er flere av kapitlene kronikker. Tvedt skriver spisset og polemisk, men tidvis nokså upresist. Når han påpeker at religion er relevant for å forstå terrorisme i vår tid, er det på sin plass. Men utfordringen ligger et annet sted: Hvordan bedrive sunn og nødvendig religionskritikk og –dialog uten å skape et forenklet og feilaktig bilde av at religion skaper terrorisme? Når Tvedt påviser og beskriver det nære samspillet mellom den norske stat og misjonsorganisasjonene som statsmisjon, er også det et viktig bidrag. Men noen av hans snevre, om ikke vrangvillige, tolkninger av andres tekster synes å være mer preget av Tvedts godhetstese enn en søken etter nyanser.

Tvedt er også en viktig motstemme i den akademiske samtalen når han forstår fundamentalisme ikke som et moderne fenomen, men med langt dypere historiske røtter. I hans egne analyser får imidlertid motstemmene altfor liten plass. Godhetsregimet gjør seg utvilsomt gjeldende i norsk samfunnsdebatt, men det finnes motmakt også i denne sammenhengen.

LES FLERE SAKPROSA-ANMELDELSER HER

Mer etikk

Tvedt har rett at det kan være vanskelig å si seg uenig i det som oppfattes som godheten selv. Vi er heller ikke tjent med en debattkultur der deltakerne kaster moraliserende påstander mot hverandre. Men det betyr ikke at det etiske vokabularet må ut. Tvert imot, vi trenger mer etisk argumentasjon. Bare slik kan en referanse til godhet, solidaritet og universelle rettigheter bidra til debatt og ikke taushet. Dette skriver Tvedt lite om.

Videre gir Tvedts fokus på godhetsregimet lite rom for andre tankeformer som også preger norsk bistand, presse og politikk: markedslogikk, målstyring og mottakerorientering. Det er her den største svakheten i Tvedts bidrag ligger. Det empiriske mangfoldet kommer ikke helt til sin rett, og perspektivet står i fare for å bli selvbekreftende. På den måten handler Norske tenkemåter ikke så mye om mangfold og variasjon, men mest om Tvedts tenkemåte.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Anmeldelser