Anmeldelser

Tenk om den var litt kortere

Det tar tid å nøle, og man kan ikke synge seg ut av det hele tiden. Men Heidi Gjermundsen Broch gjør alt hun kan – og det bærer langt.

Forventningene sitrer. Tenk om – enda en musikal fra teamet bak terninggrossisten Next to normal, og nok en gang Heidi Gjermundsen Broch - heretter opphøyd til H.G.B. - med hovedrolle i en Europa-premiere.

K-ordet

Derfor klør uroen når mistanken får vokse: Er ikke dette egentlig litt kjedelig? Den mistanken bør ikke gro på noen teaterscene og ganske særlig ikke i en musikal som varer i tre timer.

Når k-ordet først er sluppet, er det vrient å fortsette. Men hør nå her: H.G.B. er som alltid en god grunn til å bli. Hun synger tårer ut av trestammer. Og enten det er på stillett eller i raggsokk, kan den lille skikkelsen skremme brokk på tøffinger og få oss mindre barske lukt ned i knestående. I et sangnummer helt mot slutten er hun kledd i sorggrått, og krypende på alle fire gråter hun en klagesang fra hjerte til hjerte. Innrømmelse: Jeg gråt.

LES ANMELDELSEN: «Bekrefter den korte veien mellom pub og bedehus»

Rennafart

Hovedpersonen(e) er Mari, Anne og Marianne i en og samme H.G.B.-skikkelse. Mari-delen er den spontane som velger mann og barn, mens Anne velger byplanleggerjobb og karriere, er blitt 39 og gravid uten å mene det. Rundt seg har hun venner slik som på film og TV-serie. Noen er bare rare og gode, påfallende mange er også skeive.

Mens forrige generasjon tok rennafart inn i stasjonsvogn og villa, nøler dagens unge voksne så lenge ved hvert forpliktende valg, at de ender med bleieskift på et tidspunkt da dagens besteforeldre planla barnas konfirmasjon. Marianne er blitt så kalkulerende at hun kunne trengt en sekslivsløper for å skyte blink.

LES ANMELDELSEN: «Sjelden går en film så rett inn i nyhetsbildet»

Går i ball

«Vänta inte med att sjunga» Musikalens visdom er neppe hentet fra den svenske visa, men innholdet er det samme. Fortellerteknikken er å vise alternativene som ligger i et hvert hvis-så-fremt-i-fall. Det er når forestillingen i en scene stjeler bakoverspolingsteknikk og slow motion fra filmen at parallellfortellingen illustreres klarest.

Senere går det litt i ball. Om vi er i det ene sporet av fortellingen eller det andre, eller om det finnes et tredje – og om det fjerde melder seg, så er det kanskje i mitt hode forvirringen er størst. Det gjør i grunnen ikke så mye for budskapet om å leve når du kan. Verre er det at det antagelig er grunnen til at k-ordet melder seg.

Men hør igjen:

De tre timene byr også på sprudlende ensemblespill med en scene inne i ei T-banevogn som det rockende høydepunktet. Og H.G.B. er ikke eneste gullsolist. De tjuetalls sangnumrene gir både enkeltstemmer og korgrupper stoff til briljans. Silje Lundblad lyser både av venninevarme og stemmeføring. Pål Christian Eggen røper i rollen som lege-uten-grenser-Johs, også et grenseløst stemmeregister.

LES ANMELDELSEN: «Du gråter nok når du møter Snåsamannen»

Suksessduoen Tom Kitt og Brian Yorkey rekker knapt å hente alle Pulitzer- og Tony-prisene før deres show er Oslo-aktuelt. Oslo-vrien til Erlend Loe og Ola E. Bø funker fint som et spark til konserthusplanene på Filipstadkaia. Regissør Marit Moum Aune klarte i høst å gjøre kontroll- og konstitusjonskomiteen sprell levende. Byplanleggingen spreller ikke like viltert.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Anmeldelser