Teaterstykke om drap, gudsforhold og sinnsykdom

I stedet for å synke ned i et plysjbekledte sete, får vi følelsen av å bli en del av den samme terapitimen som stykkets hovedperson. Når Den 25.timen settes opp på Centralteatret, har scenograf Helle Bendixen visket ut skillet mellom scene og sal ved å bygge en stor plattform i teaterrommet over setene. Slik innlemmes vi effektivt i Per Olov Enquists teaterunivers, der handling og ord bokstavelig talt kommer tett på oss.

At det behøves terapi, er det tilsynelatende liten tvil om: En ung gutt (Iver Innset) har drept to mennesker, knivstukket en medpasient, kverka en katt og brent morfarens hus. Nå befinner han seg på lukket avdeling og blitt behandlet med et nytt eksperiment. Han har fått ansvaret for en katt, for å se hva det vil gjøre med han. Men når katten en dag forsvinner, for så å komme tilbake igjen, tror gutten det er Gud som har gjenoppstått. En prest (Birgitte Victoria Svendsen) tilkalles for å få bukt med vrangforestillingene. Sammen med forskeren (Henriette Faye-Schjøll), skal hun forsøke å redde hans forstyrrede sinn.

Foto: Lars Opstad

Gudsbilde

Iver Innset er troverdig med sin helt egen virkelighetsforståelse og syn på hvordan verden henger i hop. Han er skjør og skråsikker på samme tid, og vi aner at handlingene hans ikke er basert på ren ondskap. Samtidig peiler fortellingen hans inn på en religiøs problematikk og viser hvor individuelt forhold man kan ha til Gud. Mellom linjene lurer Enquists eksistensielle spørsmål: Kan vi snu det vonde til det gode? Er kristendommens gudsbilde for steilt og snevert? Hva er de viktigste tingene i et menneskes liv? Ved å innlemme oss i tankene til en som lever på siden av det aksepterte, ser vi også glimt av de «normales» liv i et klarere lys.

Regissør Maren E. Bjørseth legger til rette for at stykkets egentlige handling finner sted i dialogen mellom gutten og presten. Ordene får komme til uttrykk uten mye effektmakeri. Samtidig er det nettopp mangelen på teatrale elementer som blir forestillingens svakeste ledd. Scenen er nesten naken, badet i et hardt, hvitt lys i store deler av stykket, men det er når teksten får et tydeligere teatralt rom å utspille seg i at den virkelig griper. Enquists kloke ord klinger enda klarere, når lyd- og lyseffekter får spille med. Som når lyddesigner Torgny Amdam lar oss kjenne på den murrende lydfølelsen av et vibrerende gulv, og de store, astrale klangene får bygge opp under stykkets eksistensielle spørsmål. Eller når takets mange lyskastere spiller med som en stjernehimmel i kontrast til terapirommets klaustrofobiske følelse.

LES OGSÅ: – Jeg leste «Den 25. timen» på en flyreise og skjønte ikke helt hva som skjedde, men jeg satt og grein fra Oslo til Amsterdam, forteller Maren E. Bjørseth

Rommer mer

Den 25.timen heter på svensk «I lodjurets timme». Tittelen spiller på at gaupa («lodjuret») har en døgnrytme på 25 timer. Den siste, ekstra timen bruker den i en metafysisk verden og opplever ting utenfor menneskets begrepsapparat. Selv byr ikke Enquist på noen klar konklusjon for sitt publikum, men vekker mange tanker ved å vise vitenskapens streben etter å forstå guttens psyke, prestens forsøk på å finne det menneskelige aspektet – og guttens evne til å se klart der andre blir blinde. Stykket åpner for muligheten til å bore seg lenger ned i materien av grublerier rundt livet, døden og Gud. Med alle virkemidlene Centralteatret har til rådighet, savner man at teksten kunne fått mer hjelp til å nå inn til oss. Vi aner potensialet til et samlet kunstnerisk team, som kunne kledd den magisk realistiske historien og de store eksistensielle spørsmålene godt. I stedet preges oppsetningen av at det er litt for langt mellom øyeblikkene der tekst og analyse får scenisk liv.

Stykket er anmeldt på bakgrunn av generalprøven.

---

Den 25.timen

• Teaterstykke av Per Olov Enquist
• Premiere på Oslo Nye, Centralteatret, Oslo, 9. september 2020
• Regi: Maren E. Bjørseth
• Scenograf: Helle Bendixen
• Lysdesign: Norunn Standal
• Lyddesign: Torgny Amdam
• Med: Iver Innset, Birgitte Victoria Svendsen, Henriette Faye Schjøll

---