Film

Sterk tysk film om å falle utenfor systemet

Systemsprengeren viser omsorgen samfunnet ikke makter å gi et niårig problembarn. Men den kunne spart seg for melodramatiske fioliner.

En rosa sokk med enhjørning bryter mot hvite vegger og hard institusjonsbelysning. Vi er på sykehus, der niårige Benni – skrikende, og mot sin vilje – skal medisineres mot sinneanfall. Til liten nytte, det er i det hele tatt få av samfunnets forordninger som er i stand til å hjelpe den utagerende jenta.

Lengter, knuser, slår

Tysklands kandidat til neste års oscarnominasjon for beste utenlandske film, er en skildring av noen måneder i livet til en systemsprenger, en som får rammene til institusjonene til å briste. Benni flyttes mellom barnehjem og fosterfamilier. Voldelige raseriutbrudd og støyende, usosial atferd gjør oppholdene korte og hyppige. Ingen vil lenger ha henne, systemet vet ikke hva det skal gjøre, selv vil hun bare bo hjemme hos moren og to yngre søsken. Her er hun ikke velkommen, av sammensatte årsaker. Moren er maktesløs og har gitt opp. På et møte mellom barnevernsansatte får vi gløtt av en grusom oppvekst.

Bakgrunnsinformasjonen er bevisst sparsom; Systemsprengeren konsentrerer seg om situasjoner i «nåtid», de er stort sett intense: Benni som knuser inventar og andre barns leker, som slåss og truer, nesten hele tiden med et skrik som skjærer inn i sjelen.

LES OGSÅ: Nicolai Cleve Broch gjør en oppsiktsvekkende skuespillerinnsats i Disco, mener Einar Aarvig

Virkelig

Realismen i beskrivelsene grenser mot det dokumentaristiske, vi halser heseblesende og håndholdt bak den lysluggede, rosakledde hovedpersonen. Kamera følger hennes bevegelser, ikke omvendt som i mer stiliserte filmer. Stilen er like fullt fiksjons-heftig, med rytmiske klipp lydlagt av barnlig-naiv bråkemusikk med klokkespill.

Tragedie og beredskap

Manuskripter om psykisk helse har vært en kino-gjenganger i 2019, og på mange måter sammenfatter Systemsprengeren tematikken fra to av høstens sterkeste filmer, vidt ulike Barn og Joker. Sistnevnte viser storsamfunnets stadige avvisning av en psykisk syk hovedperson og dennes påfølgende radikalisering. Dag Johan Haugeruds norske mesterverk er en studie av gjennomtenkte prosedyrer og beredskapsplaner som kommer til kort i møtet med en skolegårdstragedie. Systemet er velfungerende og fullt av gode hensikter, synes Haugeruds påstand å være – men det er umulig å ta høyde for alle menneskelige havarier.

LES OGSÅ: Det imponerende med Joker er hvor vanskelig det er å føle sympati med ­hovedpersonen

Hjerte og fornuft

Systemsprengeren behandler menneske/institusjon-problematikken fra begge vinkler, vi forstår og har empati med både menneskene i barnevernet og «tilfellet» de skal hanskes med. Her er barnevernsansatte med hjerte og fornuft, folk som gjør så godt de kan, gjerne langt utover det som reflekteres på lønnsslippen. Og ved å slippe oss nært på hovedpersonen, blir følelsen av tryggheten og omsorgen hun trenger stadig sterkere. Problembarnet går fra å smile og le, til å true med kniv sekunder senere, filmen gir et realistisk bilde hvordan slike situasjoner oppleves.

Er det håp for en som Benni? Fungerer den nye oppasserens – selv en tidligere «versting» utradisjonelle metoder med å flytte henne fra akuttmottak til villmark?

Inn i raseriet

Systemsprengeren gir ingen enkle svar, og er en medrivende, særdeles velspilt beskrivelse av en umulig situasjon, en situasjon systemets iboende kulde og rasjonalitet gjør verre, ikke bedre. Ja, mangler institusjonene nestekjærlighet? Heller ikke her er svaret entydig.

Når Nina Simones dirrende rulletekstsang om hjemløshet, ensomhet og fattigdom treffer lerretet, har man blitt klokere på de trange rammene til dagens omsorgsarbeidere, og på hvordan det føles å være en rasende niåring uten følelseskontroll. Slik er Systemsprengeren et prisverdig prosjekt, som imidlertid hadde klart seg utmerket uten enkelte melodramatiske grep og vendinger. En slik historie trenger ingen fioliner.

Les mer om mer disse temaene:

Einar  Aarvig

Einar Aarvig

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Film