Snylter på stylter

Gaute Heivolls forfatterskap trekker linjer tilbake til gamle dager. I flere bøker skriver han seg bakover i tid, ofte også inn i kirkehus, mer enn en gang opp på orgelkrakken. Dette universet har han videreført i sin pågående syvbindsserie for barn om dødssyndene. Første bind varslet «en ny æra i norsk barnelitteratur» ifølge VGs kritiker. Men nyslupne bok nummer to gir ingen hallelujastemning.

Rotte i menneskeham

Fortellingene dreier seg rundt rotta Estragon. For beleste voksne en litterær referanse til Becketts «Vente på Godot». For en barneleser er det et pussig navn, knapt nok et krydder. Estragon bor i ei kiste under jorda, den ble han begravd i i foregående bok, «Rottefangeren fra Sorø». Under jorda har han funnet seg et hjem og samlet sine jordiske skatter. Det er Estragon som sitter på fortellingene.

Den som skriver historiene ned, er rotta Siful. Han kan innta menneskeham, en egenskap Estragon deler. Siful jobber som organist i kirken. Etter gudstjenesten stjeler han med seg søndagens kollekt og stikker ned til Estragon seks fot under bakken. Historier er ikke gratis, de koster en kollekt. Hva Estragon skal med pengene? Han spiser dem.

• LES OGSÅ: Jon Fosses «Eg er ein annan» er, om mogleg, betre enn forgjengaren

Ingen pageturner

Fortellergrepet i boken tvinger frem refleksjon rundt ulike dilemma. Seriens styrke ligger nemlig i gråsonene den presenterer. Dette kan leseren spinne videre på. For «Himmelmannen» er ikke en pageturner. Dobbeltspillet i «Rottefangeren fra Sorø» var i hvert fall en smule nervepirrende, og Estragons fiasko faretruende nær. I «Himmelmannen» når fortellingen aldri de store høyder.

Forrige gang var det grådighet som svøpte historien, denne gangen er det hovmod. Estragon forteller fra sin tid som gatefeier i Paris, der han møtte hovmodets store sønn, Sylvain Spott. For å bevise at han er noe stort skal Spott gå på stylter fra Paris til Moskva – til morens store protester. Estragon smetter opp i sekken og blir med på turen. Det innebærer blant annet at Estragon tar på seg rollen som Gud underveis. Hovmodig nok. Det ender ikke så bra.

Estragon går nok en gang så å si over lik for å redde sitt eget skinn. Gjennom Heivolls fortellinger møter barnet en uforutsigbar antihelt – men verden rundt ham er strengt tatt ikke stort bedre.

Illustrasjoner med driv

Historien får god hjelp av illustrasjonene til John Kenn Mortensen. Illustrasjonene er viktige for det karikerte, groteske og satiriske i teksten. Mortensen er kjent for sine mange monstertegninger i hjemlandet Danmark, og han driver «Himmelmannen» inn i en karikert, småond og absurd utgave av 1800-tallets Europa. Skavanker av ymse slag er tydelig fremhevet, og menneskenes blikk utstråler en cocktail av dødssynder. Rottenes blikk, er derimot aldri ondt. Der har Mortensen heller valgt å tegne inn djevelske detaljer, som at ørene ligner djevelhorn.

Utover i serien har Estragon lovet Siful historier om hvordan han skrev «Deilig er jorden» for salmedikteren Ingemann, og om da han fløy i luftballong med H. C. Andersen. Hvilke dødssynder som følger de kjente menn, kan i det minste trigge en voksen leser.

• LES OGSÅ: Cezinando med ABC som bryter alle vante mønstre

I overkant

Men egentlig er Siful, fortelleren, den mest interessante karakteren. Estragon er hans eneste venn, «den eneste som vet hvem jeg egentlig er», skriver han i første bok. Her ligger det et mysterium jeg håper Heivoll følger opp. For om Estragons historier skal holde gjennom syv samfulle dødssynder, må det nye momenter til for å holde intensiteten oppe. Misunnelse, vrede, latskap, fråtseri og utukt er syndene som gjenstår. Selv om Estragon har personifisert de fleste av dem allerede.

Hovmod står for fall – i hvert fall på stylter. Det spørs om Heivoll trenger et helt sjubindsverk for å fortelle oss at vi alle er syndere.

LES OGSÅ:

• Historien om norsk barneteater: Julestjerne, blond heltedyrkelse og gryende feminisme

• Bibelen kommer på enklere norsk: – Kan gjøre sterkt inntrykk

---

Bok: Barn og ungdom

• Gaute Heivoll, Illustrert av John Kenn Mortensen
• Estragons historier: Himmelmannen
• Vigmostad & Bjørke
• Alder: 9–12 +
• 80 sider

---