Skrekk og klasseanalyse i imponerende forening

Vuggesang har en av de mest dramatiske åpningene jeg har vært borti: to småbarn oppdages døde, drept av deres barnepike. Med en slik intro høres Slimanis roman ut som en krim, men den er mye mer enn det.

Utgangspunktet er ekteparet Myriam og Paul. Etter sitt andre barn har det blitt mindre tid til både arbeid og kjærlighet, noe som særlig har sterke utslag for Myriam, som en gang var en talentfull og ambisiøs juss-student. En dag møter hun Pascal, en av hennes forelesere på universitetet. Han tilbyr henne akkurat de utfordringene hun har savnet: en stilling i hans advokatfirma. Samtidig får Paul, som jobber i et plateselskap, en del muligheter på jobben han ønsker å forfølge, selv om de krever mye av ham. Siden ekteparet strengt tatt ikke har tid til å følge disse drømmene må de skaffe seg en barnepike.

De avholder audition, og kommer til slutt over Louise, som virker perfekt for jobben.