Sibelius ruver, han er svær – og han spilles mer og mer, i takt med lengselen etter vår egen opprinnelse og naturen som vi for Guds og vår egen skyld ikke skal tukle med, fordi den er atskillig sterkere enn oss om den vender oss ryggen. Sibelius' musikk «elskes» – de som sverger til den, bruker ofte gjerne «elske», ikke at den er fin, god, pen eller interessant.