Anmeldelse

Det er vondt å se på. Når Olaug Nilssens bok om å leve med et autistisk barn tar veien til teaterscenen, kjenner du det i hele kroppen. Skuespilleren vrir seg, hyler, knurrer og slår så hardt at lyden smeller mellom seteradene – i rollen som Daniel. Gutten som var et helt normalt barn, frem til han var tre år. Så begynner ­regresjonen. Språket går i oppløsning og en stadig mer utagerende og uforståelig oppførsel tar over.