Jeg har reist med T-banen til ­Stovner, øst i Oslo, flere ­ganger, men bare i tankene. Jeg har dratt fram og tilbake fra ­Blindern sammen med Mo sent på ­kvelden, den ene av to fortellere i Zeshan Shakars roman Tante Ulrikkes vei. Men for første gang sitter jeg faktisk om bord fysisk, forflytter meg geografisk, går av på stoppet og spaserer over slettene mellom Stovner senter og Rommen skole.