En ny bok, redigert av Årstein Justnes, som er førsteamanuensis i bibelvitenskap ved Universitetet i Agder, belyser ulike sider ved mindfulness og meditasjon sett i lys av en kristen tradisjon. Er dette noe en kristen kan være med på? Er det en sammenheng mellom mindfulness og kristen meditasjon? Eller er det kanskje en snikinnføring av buddhisme i den vestlige kultur?
En rekke fagpersoner belyser emnet – eller emnene – og det er tydelige meningsulikheter mellom bidragsyterne. Dette inviterer leseren til selv å vurdere og reflektere, og framstår som en styrke ved boken.
Første del tar for seg bakgrunnen for mindfulness. Notto Thelle skriver et historisk riss av meditasjon i Norge, både i østlig, sekulær og kristen sammenheng. Dette gir en god ramme for neste artikkel hvor Årstein Justnes gir en oversikt over mindfulness på norsk. Mindfulness kommer i ulike versjoner. Senere i boken har Justnes en ganske kritisk artikkel til en av disse versjonene – som han kaller mindfulness 2.0 – representert ved den tidligere buddhistmunken Viggo Johansen.
LES MER: Meditasjon er ikke en teknikk for å bygge opp sitt ego, skriver Erling Rimehaug
Nøytral teknikk?
Definisjonen av mindfulness vil være ulik for de forskjellige aktørene. Justnes beskriver de to mest innflytelsesrike, Jon Kabar-Zinn og Andries J. Kroese, som begge er knyttet til medisinsk forskning, men som likevel framstår med klare ulikheter.
Et av de store spørsmålene er hvorvidt mindfulness er en nøytral teknikk for stressmestring, smertelindring med mer, eller om den bærer med seg så mye buddhistisk ideologisk ballast at det vil være vanskelig å forene med et kristent menneskesyn. Her spriker oppfatningene. Den andre delen av boken går inn i disse problemstillingene.
LES MER: Dette er meditasjon med mening
Christfulness framstår som et kristent alternativ til mindfulness. Teologene Joachim F. Grün i Norge og Ole Skjebæk Madsen i Danmark har forsøkt å etablere dette som et tydelig alternativ. Deres forsøk behandles kritisk i to artikler.
Justnes mener Grün i for stor grad mistenkeliggjør mindfulness og i for liten grad godtgjør at kristen meditasjon fyller de samme behovene: «Jeg må innrømme at jeg er forundret over kontrollbehovet som kommer frem i mye av det som er skrevet om mindfulness fra kristent hold, og hvor mye stress mindfulness har maktet å skape blant kristne.»
For Justnes trenger ikke kristne å velge mellom bønn og mindfulness, det er ikke noe enten-eller. Det handler mer om at det svarer på ulike behov. Christfulness framstår heller ikke som et alternativ til mindfulness, men som noe helt annet. «For de fleste forblir mindfulness en følgesvenn til det øvrige bønneliv.»
Følg oss på Facebook og Twitter!
Kritisk
Den artikkelen som kanskje framstår som mest dyptgående (og kritisk) i sin analyse er «Mindfulness og metafysikk» av Linda Elisabeth Fisher-Høyrem, førsteamanuensis i filosofi og psykologi ved Ansgar teologiske høyskole. Fisher-Høyrem bruker thomismen (tradi- sjonell kristen teologi fra Thomas Aquinas), buddhismen og en moderne vestlig «kartesisk» virkelighetsforståelse som tre ulike rammeverk for å forstå grunnleggende trekk ved mindfulness. Ved å bruke dette grepet viser hun at viktige elementer innen mindfulness vanskelig lar seg løsrive fra det buddhistiske rammeverket:
«Disse ulike virkelighetssynene er viktige fordi de gir mening til ulike definisjoner av hva som er det gode liv, hva som er alle tings endemål eller telos, hva som er roten til lidelse eller utilfredshet, og hvilke vaner og praksiser som er i tråd med virkeligheten og dermed kan være til hjelp for oss. Når tradisjonell thomistisk (kristen) teologi taler om en relasjon med en personlig gud, når buddhistiske praksiser som mindfulness søker en distansert og ikke-dømmende observasjon av fenomener, eller når moderne medisinvitenskap søker å rette opp kroppslige funksjonsfeil – så er praksisene som skal lede mot disse telosene, definert av det bakenforliggende synet på hva som dypest sett er virkelig.»