I vårt fredelige hjørne av den klode vi ved den største tilfeldighet havnet på, har dagliglivet en tendens til å rusle av gårde. I en slik udramatisk nådetid (for den går jo alltid over), hvor krusningene ikke er av de høyeste, kan menneskets insistering på alvor paradoksal nok gjøre tilværelsens letthet uutholdelig. Vår hang til aldri å være helt i harmoni ligger likesom latent i oss. Det er i grunn ikke så rart, det er jo ved strev vi har overlevd som art.