Finnes det mer mellom himmel og jord enn det som kan bevises naturvitenskapelig? Nei, svarer Didrik Søderlind fra Human-Etisk forbund i dokumentaren Jeg ser deg.
Filmen handler om Michael Winger som tror at han ved hjelp av intuisjon og følsom innlevelse kan se hvor personer forflyttet seg like før de forsvant og trolig døde.
Jeg gikk til filmen med en god porsjon skepsis. Det er bra at regidebutant Maria Salazar slipper til Søderlind fordi han uttrykker en undring som troende så vel som ikke-troende vil kjenne på: Hvordan kan man føle seg fram til hvor en person har beveget seg før vedkommende forsvant?
LES MER: Margreth Olin tror Joralf Gjerstad har en sjelden evne til å se og anerkjenne mennesker.
Lavmælt forsvar
Men i løpet av filmen stivner Søderlinds skepsis i en fastlåst tilnærming når han uttaler at «dette er bare flaks», at «klarsyn er en ikke-ting» og at Winger gjør mer skade enn gagn.
Måten regissør Salazar forteller Wingers historie på framstår som et lavmælt forsvar for at han representerer et merkverdig fenomen man ikke bare kan avfeie som falskneri.
– Jeg lurer ingen, sier Winger. – Jeg løste saken med hvor Frank André Gundersen var blitt borte i skogen. Jeg har valgt å utforske hva min evne er.
Winger får støtte av Torstein Røyne. Fra hjembygda i Valdres er Røyne vant til troen på det overnaturlige. De siste årene har han hjulpet til med å dokumentere hva Winger faktisk gjør. Som da han i 2012 sporet opp øksa til den savnede Håkon Andersen slik at letemannskapene kunne finne ham 400 meter lenger borte i skogen. Eller da Winger bommet med bare 100 meter i sin innsirkling av hvor Vidar Gundersen lå død i ulendt skogsterreng i 2016.
Finner forsvunnet
Det er sterkt og rart å bli kjent med den tenksomme Winger og følge de fem casene der politi og letemannskaper har gitt opp å søke.
Hans underlige metode går ut på å legge seg på sofaen og lytte til Eminem og 50 Cent mens han mediterer over et foto av den forsvunne. Gradvis danner det seg bilder inni hodet hans, bilder som han tar med seg ut i landskapet der den savnede sist ble sett. Så sirkler han inn et område på kartet der ny leting settes i gang.
I tre av de fem tilfellene i filmen blir den forsvunne funnet.
Ler du høyt nå? En slik reaksjon er i slekt med latterkrampen Winger selv fikk som ung. Han sto på randen av et selvmord på grunn av mye negativt og vondt han bar på, og hørte en healer si i telefonen at «jeg har ikke tid til å møte deg, men kan helbrede deg via fjernhealing».
Til tross for sin skepsis ble Winger frisk. Etter denne erfaringen har han prøvd ut sin egen evne til å se og føle intuitivt, men understreker at han misliker å bli kalt klarsynt.
Snåsa-mannen
Salazars film Jeg ser deg minner om Margreth Olins film Mannen fra Snåsa (2016). Wingers påståtte evne vekker skepsis på samme vis som Joralf Gjerstad og hans helbredende varme hender har provosert mange, ikke minst i media.
Etter Wingers funn av Frank André Gundersen i 2014 blir han intervjuet av journalister som spør om han gir pårørende falske forhåpninger ved å hevde at han kan se hvor en savnet person er blitt av.
Men Winger har noe av den samme beskjedenhet som Gjerstad. Ingen av dem forstår hva slags kraft de besitter. Snåsa-mannen forsøker ikke å konkurrere med legene, Winger prøver å hjelpe etter at politi og letemannskaper har gitt opp.
Og skulle noen antyde at de tjener seg søkkrike på andres fortvilelse, er svaret at de ikke tar seg betalt. Gjerstad så lidelsen hos den syke, Winger føler smerten hos pårørende som aldri får svar, derfor forsøker de å hjelpe.
Lykkes ikke alltid
Med sin grundige film om Snåsamannen gjorde Olin det vanskelig å avfeie Joralf Gjerstad med skeptisk latter. Det samme skjer i Salazars film, skjønt småbarnsfaren Winger ikke har rukket å gjøre like mye med sin evne som den 92 år gamle Snåsamannen etter tiår med innsats.
Begge dokumentarene inneholder eksempler på at healeren eller den synske ikke lykkes. Skeptikere vil mene at det skyldes uflaks. Selv erkjenner Gjerstad og Winger med sorg at sånn er det bare – den overnaturlige evnen virker ikke alltid.
Til tross for sin avvisning sier Søderlind at han ikke vil kritisere mennesker som kontakter Winger for å få hjelp. I en av historiene der Winger ikke kommer noen vei med sin innsirkling, takker de pårørende ham for å ha brydd seg om deres smerte i en sak der politiet har gitt opp.
Hva mener så politiet om Wingers evne? – Han har noe jeg ikke har, tør politimann Tor Salvesen i Bergen å svare da Winger engasjerer seg i den uoppklarte forsvinningsgåten til tobarnsmoren Dung Tan Larsen fra 2007. Likefullt er politiet bundet av tradisjonelle etterforskningsmetoder og regler som gjør at Wingers forslag til løsning ikke blir fulgt opp.
Det er blitt en fascinerende dokumentar som utfordrer vår tradisjonelt naturvitenskapelige tilnærming til tilværelsen. Maria Salazar skal ha ros for så fordomsfritt å gå inn i historien om Michael Winger.