Varmen fra Snåsa

– Kjenner du varmen?

Joralf Gjerstad stiller det samme spørsmålet til alle menneskene som besøker ham. Da Margreth Olin ville lage en dokumentar om Snåsamannen, måtte hun be ham ta opp igjen virksomheten han sluttet med i 2009. I Mannen fra Snåsa får vi møte en håndfull av de 22 menneskene han har møtt i arbeidet med dokumentaren.

Olin lager film med hjertet. I De andre dokumenterte hun hvordan enslige asylsøkere ble returnert til hjemlandet den dagen de fylte 18. Denne gangen orket hun ikke flere vonde historier. Godheten fant hun hos en aldrende mann på Snåsa.

LES OGSÅ: Dette er Snåsamannens utfordring til kirken

Et håp

I filmen får vi se hva som skjer når Joralf Gjerstad møter mennesker som har kreft, har blitt skadet i en ulykke eller som har smerter, uten helt å vite hvorfor. Alle har kommet til Snåsa med et håp om at Gjerstad kan hjelpe dem.

11-åringen Mira har konstante låsninger i nakken. Gjerstad legger hendene på henne og ber henne bevege på hodet. Du skal være ganske kald for ikke å la deg påvirke av 11-åringens overraskede ansiktsuttrykk når hodet glir lett fra den ene sida til den andre.

LES MIN TRO MED SNÅSAMANNEN: – Ingen skal få meg til å tru at Gud ikke finnes

Rørende

Mannen fra Snåsa byr på mange rørende menneskemøter. Det er interessant å se hvordan Gjerstad evner å forandre mennesker bare ved å spørre dem hvordan de har det. Kvinnen som åpner møtet med skjelvende stemme: «Jeg har angst», avslutter sesjonen med å synge for Gjerstad. Han ber henne begynne i kor igjen, fordi han skjønner at det gir henne glede. I løpet av møtet ser det nærmest ut som om angsten har smeltet og rent ned mellom sofaputene. Alt han har gjort, er å be henne tro at hun er god nok og ikke tenke så mange negative tanker.

– Du sitter mye inne, du, sier Gjerstad til henne.

– Det må du slutte med. Du må komme deg ut.

LES OGSÅ: – Ingen går upåvirka fra et møte med Joralf

Enkle budskap

Snåsamannen framstår ikke som en stor filosof. Menneskene han møter får enkle, men virkningsfulle budskap: Tro på deg selv. Du er et godt menneske. Se framover.

Det er mye snakk om Joralf Gjerstads varme hender, men det påfallende ved Margreth Olins dokumentar er hvor mye medmenneskelig varme som utveksles i møtene mellom Gjerstad og de som oppsøker ham. Uavhengig om du tror på helbredelse eller ikke, er det åpenbart at noe skjer når folk får møte Snåsamannen.

Ikke kritisk

Det er sikkert mange som vil ha innvendinger mot Mannen fra Snåsa fordi den ikke er kritisk nok. Vi får ingen psykologiske eller medisinske forklaringer på hva som skjer med menneskene som tilsynelatende blir hjulpet av Gjerstad. Kritikerne hans kommer ikke til orde i filmen. Men dokumentaren prøver heller ikke i særlig grad å forklare eller sannsynliggjøre at vi snakker om helbredelse eller mirakler.

I stedet har Margreth Olin valgt en utforskende form. Vi er flue på stueveggen og må selv ta stilling til hvordan vi skal tolke det som skjer. Til slutt får vi høre hvordan det har gått med disse menneskene i ettertid, og hva møtet med Snåsamannen har gjort med dem.

LES MIN TRO MED MARGRETH OLIN: – Frykt er samfunnets største trussel

Ingen forsvarstale

Joralf Gjerstad framstår ikke som en kvakksalver som lover «pasientene» full helbredelse. I stedet spør han dem «hva doktor'n har sagt om dette», og gir flere beskjed om at dette nok er noe de må opereres for. Margreth Olin har ikke laget en forsvarstale for Snåsamannen eller en idealisering av virksomheten hans. Filmen handler vel så mye om en unik evne til å se andre og møte dem med en sjelden godhet.

Å se hvordan ansiktene til disse menneskene, som er tydelig plaget av smerter og slit, åpner seg i lettelse og glede etter at Joralf Gjerstad har lagt hendene på dem, er både fascinerende, gripende og oppløftende.

Mange av dem begynner å gråte når de møter Snåsamannen. Det kommer nok du til å gjøre også.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!