Hvem kan vel på like vart vis beskrive mennesker som lengter etter noe? På Torshovteatret føles det som å få servert essensen av Tsjekhov: Hans unike evne til å vise hindringene vi skaper for oss selv i jakten på lykke. Hvordan vi griper tak i hverandre, uten kanskje å se noen andre enn oss selv. Og om sårene vi skaper, mer eller mindre uforskyldt.