Kan det skrives godt om kvinneprestspørsmålet i 2019?

Jubileum er for historiens vinnere. Knut Alfsvåg og Foreningen for Bibel og Bekjennelse (FBB) har trolig rett i at kvinneprestjubileet i 2011 i liten grad løftet frem perspektivene til de som hadde vært kritiske til at kvinner fikk adgang til prestetjenesten.

Skal kvinnene tie? Er ment å fylle et tomrom. Knut Alfsvåg, Alf Danbolt, Boe Johannes Hermansen og Erik A. H. Okkels (red.) ønsker å revitalisere det som nå er en lite aktuell debatt. Men bokens elleve artikler bidrar med lite nytt.

Ikke for folk flest

Kan det skrives godt og aktuelt om kvinneprestspørsmålet i 2019? Jeg tror det. Det er min overbevisning at kirkens minoriteter i tros- og lærespørsmål bør synliggjøres og få komme til orde. Det bidrar denne boken til.

Alfsvåg har skrevet både forordet og en artikkel i boken, og hans gjennomgang av ja- og nei–sidens argumentasjon, er interessant, og Alfsvåg fremstår som etterrettelig i presentasjonen av synet til sine meningsmotstandere. Men som Alfsvåg selv skriver, så var nei–sidens argumentasjon «vanskelig forståelig». Det utsagnet kan dessverre stå også for denne boken. Boken er på ingen måte en bok for folk flest.

LES MER? Arter dør ut, temperaturen stiger, isen på polene smelter. Finnes det egentlig noe håp, spør Peter Halldorf i sin nye bok

Lite variert

Ideen om en bok om synet til de som ble historiens tapere, er god. Men dessverre diskuteres spørsmålet om kvinneprester i hovedsak fra velkjente perspektiver, og fokuset ligger på tolkning av skriftsteder, bekjennelse, og hva Luther mente. FBB har bevisst valgt å resirkulere klassiske artikler (Alfsvåg «Korsets seier» 12.09.19), men jeg kunne likevel ha ønsket meg en mer variert blanding av gammelt og nytt.

Å kommentere innholdet i hver enkelt av bokens artikler, er for omfattende til at det passer innenfor rammen av en bokanmeldelse. Jeg vil imidlertid trekke frem to artikler: Ulla Hinbecks «Hvorfor jeg forlot presteembetet: Et vitnesbyrd og en bekjennelse fra en tidligere kvinnelig prest» fra 1985 og Sandra Ostapowichs «Kvinner og Skriften: Hva sier Gud egentlig?», som er innlegg på workshop på konferansen Lutherans in Gods Word i 2005. Begge tekstene er trist lesning, da de er svært polemiske, bombastiske og skråsikre på Guds vegne.

Troverdighet slår sprekker

Utsagn av typen «i dag kreves det av Svenska kyrkans prester og biskoper at de skal tvile på Herren Kristus, eller til og med fornekte ham» (Hindbeck) faller på sin egen urimelighet, og har ingenting å gjøre i en opplyst debatt. Videre kan man undre seg over behovet for å poengtere følgende i en bok om kvinners prestetjeneste: «Det er ingen tvil om at vår kultur har et alvorlig tilrotet begrep om skjønnhet. Via media blir vi bombardert med bilder av huløyde, avmagrede, retusjerte, storbrystede, nesten-nakne jenter som er på høyden når de er tjuefem» (Ostapowich).

Når disse svært unyanserte tekstene er tatt med i boken, er det vanskelig å tro annet enn at også disse stemmene målbærer synspunkter som FBB deler. Dette bidrar til at Alfsvågs og FBBs troverdighet, som seriøse aktører i debatten, slår sprekker.

LEST DENNE? Nadia Bolz–Weber mener kirken trenger en seksuell reformasjon

Feministisk teologi

Mangt kunne ha vært sagt om bokens elleve artikler. Artikkelen om feministisk teologi er for eksempel misvisende, da den er preget av et fremmedgjørende og generaliserende blikk utenfra som yter feministteologien (i alt sitt mangfold) lite rettferdighet. Videre skaper den, i og med dens plassering i en bok om kvinners prestetjeneste, et inntrykk av at det er uproblematisk å sette likhetstegn mellom kvinners prestetjeneste og liberal feministisk teologi.

Revitalisere debatten?

Alt i alt vil Skal kvinnene tie? neppe lykkes med sitt oppdrag: Å revitalisere en debatt som for mange var svært viktig – ja, selve testspørsmålet på bibeltroskap. En empirisk og gjerne også økumenisk tilnærming, kunne ha løftet prosjektet vesentlig og gjort boken mer aktuell for 2019. Hvordan har kvinneprestmotstanderne det i Den norske kirke? Hvordan fungerer vårt ja til kvinnelige prester i konkret økumenisk arbeid? Hva tenker nonnene som jeg bodde hos som tenåring om sin kirkelige tjeneste?

Siden nei–siden ofte vektlegger nettopp det økumeniske hensynet, kunne det ha vært interessant lesning. Men vi finner ikke spor av det her.

En ting må også sies: Det føles spesielt å lese side opp og side ned med argumenter for at kvinner skal underordne seg i en bok fra 2019. Kanskje burde boken grunnet mer over det òg.

Anmeldt av Gunhild Maria Hugdal

LES OGSÅ: Erkebiskopen kommer med et modig forsøk på en moralsk visjon for et samfunn i krise

---

Bok: Sakprosa

• Efrem forlag
• Sakprosa
• Skal kvinnene tie? Om ordinasjon av kvinner til prestetjeneste
• Knut Alfsvåg mfl. (red.)
• Kunne vært viktig, men blir for ensidig.

---