Kampen med kaoset

Det er alvorlig å vokse opp. Det er ikke enkelt å vite hvem man er, hvem man skal være, hvem man vil bli. Det er heller ikke enkelt å navigere i landskapet av andres krav til en selv. Om igjen og om igjen turnerer Heidi Sævareid dette tematisk i sine romaner. Få gjør det bedre.

Overskridende

Noe av det vanskeligste Heidi Sævareids karakterer gjør, er å stå opp for seg selv. Derfor oppleves romanene hennes til tider ubehagelig nære, selv om de foregår i miljøer mange lesere neppe har stiftet bekjentskap med tidligere. Suspension, kampsporten Krav Maga, tarot-lesning og okkultisme er de ulike karakterenes inngangsport i Sævareids siste romaner. Fellestrekkene er grense­overskridelse og selvutslettelse – men egentlig søker karakter­ene etter et selv og en mening.

LES ANMELDELSE AV 'SLIPP HOLD': Kan man overgi seg til noe, og likevel beholde seg selv?

Ritualer

I romanen Bruddlinjer følger vi 21 år gamle Hedda og broren Daniel. Hedda leser tarot-kort daglig og opplever at kreftene som ligger i lesningen og ritualene får en slags makt over henne. Hun kjemper mot samvittigheten etter å ha gjennomført et rikdomsrituale, konsekvensen av ritualet styrer livet hennes. Hun valgte det selv, men det er komplisert å forholde seg til noe som varer. Broren Daniel søker kaos for å finne seg selv. Sammen drar de på alternative festivaler, der Daniel til stadighet forsvinner fra henne. Heddas angst er dirrende, for hun vet ikke hva han kan finne på. Hvorvidt han lever eller ikke.

[ LES FLERE BOKANMELDELSER HER ]

Ikke mørkredd

Store ting står på spill i to norske ungdomsliv. Sævareid skriver om smale virke­ligheter, og slik forstørrer hun det vanlige livet og gir en annen vinkling til gjenkjennelige problemstillinger. Språklig er boken er perle, og det er særlig Sævareids sanselige beskrivelser som gjør romanen så sterk. Språket har en elegant flyt.

Bruddlinjer er, som Sævareids foregående romaner, uten frykt for de mørke kreftene i menneske­sinnet – de kreftene som med særlig tyngde trekker nedover. Disse kreftene trenger et språk som rommer andre faktorer enn voksne som ikke bryr seg og angsten for å være alene. Det bør få uttrykk i handling, gjerne en fysisk dragning mot noe. Som suspension, Krav Maga, tarot, kaos for Sævareids del. Det gir en slags hverdagslig og samtidig utenomhverdagslig opplevelse av at mye står på spill, at livet er alvorlig og ganske uoversiktlig, at det er noe man må kjempe med – eller mot.

Forlaget kaller det en ungdomsroman. Er det det? Ikke mer enn TV-serien Skam er en ungdomsserie. Sævareids bøker fortjener lesere både blant ungdom og voksne.