Anmeldelser

Inni mitt hode

Enkle atonale stykker for barn er en tankevekkende roman om kunst, sannhet, makt og avmakt av en forfatter med et sjeldent godt blikk for menneskenes usikre omgang med hverandre.

Denne anmeldelsen er skrevet av Hilde Slåtto

Dag Johan Haugerud slo, som forfatter, for alvor igjennom i 2011 med sin tredje roman Hva jeg betyr. Sentralt i romanen var forholdet mellom en alenemor og en filmutdannet sønn, og hvordan relasjonen endrer seg da moren oppdager at hun har et talent for filmmediet. Hvem som egentlig har rett til å kalle seg en kunstner og hvilke roller vi inntar ovenfor hverandre, står også sentralt i romanen Enkle atonale stykker for barn.

LES OGSÅ: Fundamentalisme og meldingsapper

Romanen er bygd opp av tre frittstående deler som bindes sammen av en utforsking av forskjellige menneskers relasjoner og møter, følelsesliv og refleksjoner rundt kunst og liv. Haugerud går tett på karakterene og dissekerer hvordan en omgås hverandre, snakker sammen, tolker og mistolker.

Flerstemmighet

Den første delen tar handlingen for seg en dag i en nedsnødd by i alpene. Og tar form som en kollektivroman, hvor den ene karakteren avløses av den andre.

En tysklærer ser sin elev ut av leiligheten sin og haster så til biblioteket hvor hun møter en eldre mann, de skal finne en bok om Stockhausen og Cage, den eldre mannen går videre til svømmehallen og møter en ung mann i garderoben, det er tydelig de har møttes slik før. Den unge mannen drar hjem til sin mor som han må hjelpe opp av sengen og over i sin rullestol.

Det ene mennesket avløses av det andre.

Haugerud som også er regissør, blant annet av den prisbelønte filmen Som du ser meg (2012), har med stor effekt tatt litterære grep inn i filmene sine, spesielt inn i dialogene mellom karakterene, som er preget av en lydhør realisme, med pauser, brudd, assosiasjoner og fraser.

LES OGSÅ: Hyperaktuelt og morosamt

Åpningen av romanen tar i bruk et filmatisk sveip over et mylder av karakterer, som alle befatter seg med kunst på en eller annen måte. Det oppstår en flerstemmighet og en kjedereaksjon av hendelser og dagligdagse møter mellom mennesker.

Haugerud har et særegent presist blikk på alle de små nyansene i en samtale som gir informasjon og signaler om samtalens egentlige sanne natur.

Fiksjon eller fakta

I bokas andre del møter vi Erik Andersen, en litt tafatt forfatter som ikke har fått det store gjennombruddet enda. Han har lekt med tanken om å gjøre en biografi om den feirede forfatteren Eivind Ness. Men da kommer han ikke utenom enken hans, den stramme og litt skumle Eva.

Med telefonskrekk og sosial angst bærer det galt av sted, og hans dominerende og handlekraftige venninne Sofie tar mer eller mindre over prosjektet med nye strålende ideer om vinklingen på biografien.

Haugerud er utrolig god på å vise hvordan alle relasjoner bærer et element av maktutøvelse og underkastelse, vi undertrykker og lar oss undertrykke, helt ettersom hvor vi står i relasjonshierarkiet. Ikke minst viser Haugerud hvordan tankene og følelsenes kvern kan være den største undertrykker av dem alle.

Biografien, som enken Eva har lengtet etter at noen skal skrive, blir truende og omveltende for henne. Hun opplever det skremmende at noe som ikke føles sant for henne skal leses som sannhet. Selvforståelsen hennes slår sprekker. Haugerud plasserer de tre i et laboratorium hvor dynamikken mellom Eva og hennes to forfattere blir en maktkamp mellom hemmelige ønsker, avmakt og makt.

LES OGSÅ: Kjærlighet i Biafra-krigens tid

Og et av flere betimelige spørsmålet som han stiller i romanen er hva er verst når noen skal skrive om deg: å kjenne seg igjen eller å kjenne seg fremmed?

I den tredje delen av romanen står vi i en døråpning og kikker inn hos en småbarnsfamilie. Bøssebæreren som har ringt på tror at hun kjenner igjen småbarnspappaen som sønnens tidligere kjæreste. Men hun er ikke sikker.

Ved å avslutte med en kort ubehagelig fortelling, som fremstår både drømmeaktig og realistisk, har Haugerud skrevet en tankevekkende og uforutsigbar roman om kunst og relasjoner.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Anmeldelser