Bøker

Hunger Games og Trump

Rune Lykkeberg har stor tro på menneskene, selv om vesten er i en av sine største kriseperioder. Vesten mod vesten er rett og slett svært inspirerende lesning.

Det finnes enn lang rekke av samtidsdiagnoser for tiden. Flere tar gjerne et idehistorisk perspektiv, som Pankaj Mishras Raseriets tidsalder (Solum Forlag, 2018), om våre dagers sinne og dets historiske forutsetninger fra opplysningstiden frem til idag. Eller statsviteren Francis Fukuyamas Identitet (Dreyer forlag, 2019), som tar for seg politikken som har ført folk flest mot høyreradikale bevegelser.

Den danske redaktøren for avisen Information, Rune Lykkeberg, hevder seg godt i dette selskapet.

LES MER: Norge sett fra Skagen

Særegen formidling

Det er flere grunner til det, men det er særlig formidlingsformen som blir utslagsgivende. Den er personlig, varm, nærværende – utgangspunktet er hans egen forvirring over tiden vi lever i og ønsket om å kunne forklare hva som skjer rundt oss for hans egne barn. Akkurat dette grepet trekker leseren inn i et litt annet rom enn når den faglige distansen rendyrkes.

Lykkeberg tar i sin samtidsanalyse også utgangspunkt i bøkene som barna hans interesserer seg for: Harry Potter- og Hunger Games–bøkene. Og det fungerer, om ikke knirkefritt, så fremragende rart og fint. Jeg foretrekker analysemodeller som knirker litt, når de tar igjen for særegenhet og varme kombinert med et klart hode.

Forenklende, men presis

Lykkebergs analyse er også meget god – han bruker en bred, og i positiv forstand forenklende, pensel. Etterkrigsårene frem mot 1975 kaller han gullalderen, fordi gjenoppbyggingen etter verdenskriger forente de vestlige nasjoner i en enighet om multinasjonalt samarbeid. Og man fikk også på plass menneskerettighetene i 1948 som ikke tidligere hadde blitt formalisert på forpliktende vis nasjonene imellom. Vesten nøt også stor økonomisk fremgang, og de demokratiske institusjoner vokste seg solide og hadde stor oppslutning.

På midten av 70-tallet gikk man imidlertid over i det Lykkeberg kaller reaksjonens tidsalder: veksten stagnerte og nyliberalismen overtok gradvis som en konkurrent til den sosialdemokratiske modellen. Dernest trer vi inn i den perioden vi er i nå – «Krisen», som han kaller den – som begynner med angrepet på Twin Towers, intensiveres gjennom finanskrisen, og når sitt foreløpige klimaks med Trump og Brexit.

Legitim reaksjon

Selv om Lykkeberg er på venstresiden, er det akkurat her han overrasker og avslører sitt talent som både skribent, pedagog og tenker. For til forskjell fra de fleste andre ender han ikke opp med pessimisme, eller en konklusjon hvor Trump og Brexit er utrykk for meningsløs populisme. Tvert om er både Trump og Brexit naturlige reaksjoner på en liberal og selvbevisst klasse som i lang tid har skilt mellom smarte og dumme, barbarer og opplyste. Friske takter! Noen av leserne vil sikkert tenke på Hillary Clintons bruk av uttrukket «deplorables» under den amerikanske valgkampen i 2016.

Det er en overbevisende tese Lykkeberg serverer når han lister opp hvordan befolkningen i vesten har god grunn til å være skeptiske til de politiske eliter. De ble løyet for under krigen mot «ondskapens akse» i kjølvannet av 9/11, og de opplevde at vanlige folk måtte betale regningen for de rikeste under finanskrisen i 2008. Man trenger ikke være populist for å sette seg opp mot eliter, mener Lykkeberg. Det holder å være skuffet.

LES MER: Selv for et kulturmenneske bosatt i Oslo er det ikke vanskelig å forstå bompengeaksjonen

Optimistisk analyse

Opprøret mot gullalderens figurer handler også om skam, skriver Lykkeberg. Poenget er ikke at Trump sier det som samsvarer med virkeligheten, men at han sier det han vil uten å skamme seg. Sannheten er ekspressiv, den er skamløs, og i dette ligger opprøret mot den liberale elites skjematiske tenkning som grupperer befolkningen etter hvor smarte eller siviliserte de er: Man nekter å godta spillereglene den andre – de smarte, «eliten» – påfører en.

I likhet med Katniss i Hunger Games har Lykkeberg intet tydelig håp for klassiske frigjøringsstrategier. Eksakt hvor han ender er dermed ikke helt klart – la oss kalle det en generell tro på en global offentlighet med forandringens potensial anført av bevegelser som de Gule Vestene eller #MeToo. Heller ikke Lykkeberg mener løsningen ligger i å styrte de nåværende herskere, men snarere i å jobbe for et sterkt sivilsamfunn og alliere seg rundt verdier og kjempe for dem. Han tror på den aksjonistiske kulturen selv om han ikke har noen oppskrift på hvor det vil lede.

---

Bok: Sakprosa

  • Vesten mod vesten
  • Rune Lykkeberg
  • Information Forlag

---

Les mer om mer disse temaene:

Kjetil Røed

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Bøker