Helt ærlig

I sitt brev til romerne, skriver Paulus: «For jeg skjønner ikke hva jeg selv gjør. Det jeg vil, gjør jeg ikke, og det jeg avskyr, det gjør jeg». Den amerikanske evangelisk-lutherske presten Nadia Bolz-Weber tar med boka Å finne Gud i feil folk sats i samme fortvilelse: Hvorfor gjør vi ting mot bedre vitende, gang på gang, og ender opp med å ødelegge for oss sjøl?

Nådens gave

Som ­tidligere narkoman og alkoholiker veit Bolz-Weber hva hun prater om. Hun har sågar blitt på fornavn med sin egen depresjon: «Eg gav depresjonen min ­namnet ­Frances, fordi ho flytta inn hos meg omtrent samtidig som ­Frances Bean blei fødd, dottera til ­Courtney Love og Kurt Cobain».

I tillegg til å være tidvis pinlig sjølutleverende, behersker forfatteren sine popkulturelle­ ­referanser, og med sitt tungt ­tatoverte ytre og sitt ubehøvlede språk – hvor banneorda liksom bygger opp under inntrykket av at dette er en kvinne som sier ­akkurat hva hun mener – forsyner Bolz-Weber sitt budskap med en ubestridelig appell: «dersom eg skulle få det eg fortener i dette livet, hadde det vore ute med meg, så i staden tar eg imot nåden for det han er: ei gåve».

LES MER OM BOLZ–WEBER HER: – Ho ser sjølv ut som feil type folk og bannar som ein sjømann

Formuleringstalent

Forfatterens vektlegging av Guds nåde, synes å være inspirert vel så mye av tolvstegsprogrammet til Anonyme alkoholikere som Martin Luther. Nåden er en gave som vi skjenkes, på tross av vår maktes­løshet, som ­første steg mot edrue­ligheten, og på tross av vår villfarelse, som Paulus snakker om i Bibelen. Bolz-­Weber minner oss om at Jesus nettopp hang med «fyllefantar, prostituerte og skatteinnkrevjarar», altså alle de gale folka. Samtidig som hun innrømmer at sjøl ikke en prest alltid lykkes med å «følgje Jesus». Tvert imot er det ofte, som Bolz-Weber skriver, «Jesus som spring i hælene på meg».

Forfatteren har en enestående evne til å male opp slike forbløffende bilder, som både er morsomme og tankevekkende. Gjennom 19 avdelte tekster fortelles historien om menigheten Bolz-Weber etablerte i sin egen stue tilbake i 2008, House of All Sinners and Saints. Et gjennomgående poeng er at Gud må regnes som en plageånd, fordi han ikke lar menighetens medlemmer få være i fred med sine drifter og tilkortkommenheter. Nåden beskrives snarere som «en stump gjenstand», en slående innsikt som kan ramme når man minst forventer det.

Vaginaskulptur av gull

I min posisjon utafor troa, er det her kristendommen gir aller mest mening: At Gud kan være et ­referansepunkt på sida av min altfor menneskelige eksistens. Et ideal, noen etiske forskrifter, en fortelling om noe viktig­ere og mer varig. Bolz-Weber har funnet en måte å vinkle det kristne­ tankegodset på, slik at disse ­erkjennelsene slår meg med større kraft enn på lenge. Og hun gjør det på en måte som gnistrer.

Dessuten har hun nese for det sensasjonelle. Presten, som sjølsagt har egen nettside og for tida livnærer seg av turnévirksomhet på bakgrunn av de fem bøkene hun har gitt ut, har nylig fått en del oppmerksomhet ved å samle­ inn såkalte «purity rings» – et symbol i evangeliske kretser på jomfrudommen til unge jenter. ­Ringene smelta Bolz-Weber skamløst om til en vaginaskulptur av gull, som del av promoteringa av hennes nyeste bok, ­Shameless (2019), hvor forfatteren konfronterer de kristne forestillingene om kropp og seksualitet.

LEST DENNE? Er det ein amerikansk prest og ­Michel Houellebecq som best set ord på makteslausa i Vesten?

Intellectual Dark Web

Måten Bolz-Weber griper tak i kontroversielle emner, med sin retoriske kraft og gjennom ­utbredt aktivitet på Facebook, ­Twitter og Instagram, får meg til å tenke­ på det såkalte ­«Intellectual Dark Web», som består av folk som Jordan Peterson, Sam ­Harris og Heather Heying. ­Disse i all ­hovedsak­ ­amerikanske ­intellektuelle ­opererer i ­skyggene fra de ­store institusjonene, og publiserer seg sjøl på ­Youtube, gjennom podcaster og på ­blogger. ­Bevegelsen er tufta på evnen og viljen­ til å snakke rett fra levra, og ­konfrontasjonene med ­«politisk korrekthet» og ­andre innskrenkinger av ytringsfriheten, spres via bred medial tilstede­værelse, som igjen a­vføder til dels enorme fanskarer.

IDW-aktørene er blitt kritisert for å sko seg på den økende mistilliten til institusjoner som har vært sentrale for samfunnet vårt siden opplysningstida. Og for å jakte sensasjonen i ærlighetens navn. Dette er betenkeligheter som også kan rettes mot ­Nadia Bolz-Weber, hvor høylytte ­utspill, broket bakgrunn og tatoverte armer blir brukt for alt det er verdt i forsøket på å ­sprenge den konvensjonelle preste­rollen. Men spørsmålet er om ikke ­mennesker tilhørende en institusjon som den norske kirke likevel burde lese Å finne Gud i feil folk. Om ikke annet for å se hvordan man kan snakke om Gud på ­måter som brenner.

---

Bok: Sakprosa

• Å finne Gud i feil folk
• Nadia Bolz–Weber
• Oversatt av Hegelin Waldal
• Vårt Land forlag

---