Anmeldelser

Helligkongens dannelsesreise

12 år gammel dro han hjemmefra. Utenlandsreisen som dannet Olav den hellige tok åtte år. I år er det 1.000 år siden han kom hjem. Fire menn har reist i hans spor.

Kongens reise har de kalt ­boken. I vår historieskriving har det vært vanlig å fremstille det slik: 12 år gamle Olav ble sendt i viking – en skulle tidlig krøkes om en god kriger skulle bli.

– Vi vil få fram andre sider. Vi mener han legger ut på en forberedelsesreise til den kongsgjerningen som venter ham. Han har sørget for å dra til plasser der han kunne finne noe å dra nytte av. Så vidt vi kan se er det en bevisst måte reisen er lagt opp på, sier professor Lars Stenvik.

Politisk betydning

De fire forfatterne har «jaktet på» Olav helt siden de alle hadde en nøkkelrolle da Stiklestad Nasjonale Kulturhus ble til i 1992. De ­mener det er kirkens tradisjon som har tatt best vare på historien om Olavs bidrag til et nytt Norge. Olav den hellige ble han fordi han bidro til kristningen av Norge.

– Men var det alt? spør de.

De konstaterer at kristen­dommen var godt kjent i Norge­ i 1015 etter 200 år med misjonsvirksomhet. De vil fremheve hans politiske betydning.

I år er det 1.000 år siden han kom tilbake som ferdig utdannet kongsemne. Med full statskasse og et helt presteskap i sitt følge, kom han hjem med krav om å bli tatt til konge. Neste år vil Sarpsborg feire at det er like lenge siden han bygde sitt kongssete ved Sarpsfossen.

Planlagt reise

– Hva får dere til å si at det var en planlagt ­dannelsesreise?

– Vi har selv vært på stedene og blitt forundret over sammenhengene. Det kan ikke være tilfeldig at han har besøkt de viktigste lærdomssetene. I Danmark møtte han de beste i taktiske, militære ferdigheter. I Wessex i England møtte han det mest profesjonelle kongehuset. Der traff han også biskop Grimkjell som ble en nøkkelperson i det som ­videre skjer. Han blir med til Norge og dikterer kirkeretten som lå til rette for det som ble styringssystemet. Her er det en plan bak reisen, sier Stenvik.

Han fremhever at de også ønsker å fremsnakke personer.

– Særlig gjelder det Olavs mor Åsta. Vi tror hun er en viktig person i hans liv. Som enke stod hun aleine og var sviktet av sin mann Harald Grenske. Han ville innynde seg hos en svensk prinsesse mens Åsta var gravid. Hun la inn over Olav at hennes ære måtte gjenopprettes, sier Stenvik.

Stats­vitenskap

Visst var det kriger Olav skulle bli. ­Våpenbruk, militær strategi og taktikk lister forfatterne opp som det første han lærte. I pedagogiske punkter summerer forfatterne opp kapitlene.

Under Olavs tre år i England gikk han på en god skole i datidens statsvitenskap. Her lærte han hvordan lovgivning og retts­vesen er en forutsetning for fred, handel, vekst og velstand. Han så hvordan en konge kunne ­delegere myndighet til regional og lokal forvaltning, og hvordan han kunne ta kontroll med pengevesen og finanspolitikk. I England møtte han dessuten en velorganisert kirke som samarbeidet med kongemakten.

Døpt blant eliten

Disse innsiktene utdypes når han kommer til Normandie og møter hertug Robert II og de veletablerte strukturene etter Karl den store og Frankerriket. Her møtte han også et kontinentalt levesett, påpeker forfatterne. Da han ble døpt i Rouen, var hele den verdslige og geistlige eliten i både England og Normandie til stede.

Under sin videre ferd møtte Olav det muslimske kalifatet og så hva en god organisasjon kunne bety i statsbygging. Slik oppsummerer forfatterne reisens vendepunkt: «Olav Haraldsson kom fram til Gibraltar på sin ferd, men her bestemte han seg for å snu. Han får kallet om å erobre kongemakta i Norge. Kanskje var det et resultat av at han innså at videre krigstokt i Middelhavsområdet var en for stor oppgave. Møtet med maurerne må ha ­tæret på optimismen. Da var nok tronen i Norge et mer realistisk mål.»

Nytt jubileumsinnhold

At det kultursenteret de fire forfatterne har vært med på å bygge opp på Stiklestad legger vekt på overgangen fra norrøn til kristen tro, synes de er både riktig og viktig. Med boken håper de imidlertid å ha gitt impulsen til en nyorientering: «Fram mot tusenårsjubileet i 2030 er det sikkert rom for å utvide dette viktige kristningsperspektivet med større vekt på de politiske endringene som også var Olav Haraldssons gjerning.»

– Dere sier dere fremsetter ­temaer det bør forskes mer på. Hva er viktigst?

– Stiklestad Nasjonale Kultur­senter har sagt seg interessert. Vi mener det bør forskes mer på rikssamlingsprosjektet med konge­ og kirke som viktige aktører, sier Stenvik.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Fellesprosjekt

En faghistorisk bok har de ikke skrevet. De fire sitter på ulik kunnskap og når den summeres, kaller de den for mellomkompetanse. Jens Petter Askim er arkitekt og har blant annet tegnet Stiklestad Nasjonale Kulturhus. Sammen med en annen av forfatterne, Lars Stenvik, var han også ansvarlig for utstillingen Fra hedendom til kristendom. Stenvik er professor i ­arkeologi ved NTNVitenskapsmuseet. Han har skrevet artikler og bøker om jernalderen i Trøndelag og om arkeologien rundt Stiklestad.

Stein Storsul er sosialøkonom og tidligere fylkeskultursjef i Nord-Trøndelag. Han var prosjektleder for byggingen av Stiklestad Nasjonale Kultursenter som åpnet i 1992. Roar Tromsdal er teaterviter og førstelektor i teater ved HINTs skuespillerutdanning. Han var den første ­direktøren for Stiklestad Nasjonale Kultursenter.

Les mer om mer disse temaene:

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen

Arne Guttormsen er kulturjournalist i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Anmeldelser