Fra et høyere utsiktspunkt
Gjennom enkelthistorier fra et menneskeliv tar Cathrine Knudsen opp temaer som genmodifisering, kultivering, urbanisering, individ og samfunn. Og kanskje mest av alt menneskets frykt for forgjengelighet og det naturlige kretsløpet.
Cathrine Knudsen fikk i fjor Stig Sæterbakkens minnepris 2017. Den går til en forfatter med «overbevisende litterære kvaliteter, originalitet og mot til å skape sine egne prosjekter».
Erlend Berge
I Cathrine Knudsens nye roman Den siste hjelperen møter vi en jeg-person som ligger på sykehuset etter en operasjon. Hun sammenligner oppvåkningen etter inngrepet med å sveve over jorda: «Det er som om jeg er i et fly som skal lande. Etter å ha brutt gjennom skylaget senker det seg gradvis over et landskap med lapper av grønne og brune jorder i en nesten symmetrisk orden. (…) Men før landskapet rekker å komme ut av det stiliserte, avløses det brått av et område med tettliggende boliger og hageflekker, veier, gatenett.»
Det er noe av den samme følelsen jeg sitter igjen med etter å ha lest Den siste hjelperen, som om Cathrine Knudsen tar oss lesere med til et høyre utkikkspunkt, for så å zoome inn på detaljene og strukturene i det moderne samfunnet. Ved å observere mikrokosmos ovenfra og utenfra framstår utviklingen og teknologien i et nytt lys.
Donor
Bestill abonnement her
KJØP
