Vi bombarderes med levende bilder på sosiale medier og kinotilbudet består overveiende av heftige, men uoriginale og identitetsløse storfilmer om superhelter eller annen barndomsnostalgi. De enkelte «merkevarene» står sterkere enn skuespillere, filmstjernens status har måttet vike til fordel for rollene de spiller. Spider-Man er for eksempel universelt kjent, Tom Holland som spiller ham er det ikke. Regissøren som forteller synes mindre viktig enn filmens «konsept».