Det eksisterer en romantisk fremstilling av løvetannbarnet som sprenger seg gjennom den mørke asfalten av fattigdom, ensomhet og umulige oppvekst-vilkår – og blomstrer sterkt og knallgult mot sola. I engelsk faglitteratur kalles de superkids. I den typiske fortellingen er de gjerne underdog og helt. Med soloforestillingen Superkid beveger skuespiller Kingsford Siayor seg bakenfor myten om løvetannbarna. For selv løvetanner trenger noe – selv om det er lite. Stykket er formet som en monolog og tar utgangspunkt i oppveksten til skuespilleren selv, det året han fyller 14. Det er en historie full av omsorgssvikt og mørke, men også en hyllest til de som ser deg.