Bøker

For velmenende og pyntelig

En av Misjonsforbundets mest sentrale skikkelser har skrevet sine memoarer. Resultatet klokt, men litt for trygt, mener Per Eriksen

Bilde 1 av 2

Anmeldt av Per Eriksen

Når kristne ledere skriver sine memoarer, eller refleksjoner bygget på mange års erfaringer i kirkelandskapet, har det en tendens til å bli litt for velmenende og pyntelig.

Bjørn Øyvind Fjeld har gjennom en mannsalder vært en av Misjonsforbundets mest sentrale skikkelser. Men ikke bare det, han har også vært en viktig aktør i det økumeniske arbeidet i Norge. Det var derfor med en viss forventning jeg gikk i gang med å lese hans bok Rom i mitt hus – en vandring i min sjels hus og hage.

I dag er det nesten utrolig å bli minnet på at man på 1960-tallet ikke fikk studere på Menighetsfakultetet om man ikke var lutheraner. Fjeld ble først avvist fordi han hadde sin tilhørighet i Misjonsforbundet, til tross for at han på denne tiden var medlem av Den norske kirke. Først i 1972 ble fakultetet åpnet for ikke-lutheranere.

Norsk kirkeliv har endret seg radikalt gjennom disse årene. Å gå denne utviklingen nærmere etter i sømmene vil være utrolig spennende. Men denne boken er ikke stedet der det skjer. Dette er ingen kritisk framstilling av historien sett gjennom øynene til en aktør tett på hendelsene. Det ligger vel strengt tatt også i bokens tittel; sjelen er mer vektlagt enn historien.

Mangfoldig prosjekt

«Dette er en utvidet troshistorie og en selvbiografi med tillegg», er bokens første setning. Det er et ganske ambisiøst prosjekt. Det viser seg at boken inneholder både ren selvbiografi, absolutt en del troshistorie, men dessuten mange refleksjoner, og til dels det jeg vil betegne som prekener.

Bjørn Øyvind Fjeld framstår som en sympatisk person. Han har vært med på mye og det er interessant å høre hans fortellerstemme. Hans refleksjoner er veloverveide og hans «prekener» er gode. Det sies mye klokt gjennom boken. Derfor vil det utvilsomt være mange som vil ha stort utbytte av lesningen, ikke minst de som har en tilknytning til Misjonsforbundet.

Det er mye jordnær kristendom i Fjelds betraktninger, og det er kanskje nettopp dette som preger hans person som leder og forkynner. Det er solid. Det er gjennomtenkt. Det er trygt.

Men kanskje ambisjonsnivået burde vært høyere og selve hensikten med boken vært tydeligere for prioriteringen av stoff og presentasjonsform? I et bokprosjekt kan det trygge bli forutsigbart og kjedelig. En god dose dristighet hadde gjort denne boken godt.

Hus og hagemetaforer

Hvert av kapitlene er utstyrt med en tittel som henspiller på hus- og hagemetaforen. Vi finner kjærlighetens rom (som handler om hvordan han fikk sin kone), predikantrommet (hvor noen av hans forbilder portretteres), svermeriets forværelse, løgnens og tilgivelsens rom, børshagen og mange flere. Det hele ender i «nådens og forsoningens hus». Som struktur for en bok er dette nærmest genialt. Det gir mulighet til å komme innom mange erfaringer og problemstillinger.

Problemet er at flere av disse rommene i stor grad inneholder generaliserende betraktninger. For eksempel ville det være nyttig om kapitlene om både «svermeriet» og børsen hadde gått dypere inn i problematikken og vært mer konkrete og utfordrende.

For å bli i boktittelens metaforer er rommene Fjeld viser oss rundt i alle velordnede og strukturerte. Hagen er velholdt og trimmet. Jeg tar meg selv i å lete etter noe ugress, eller en veltet blomsterpotte i det minste. Litt villmark hadde heller ikke vært å forakte.

LES OGSÅ: – Det fineste med Erik Vardens bok, er innblikket han gir i hvordan munkereglene kan fungere som et partitur for en meningsfull livsform, skriver Kari Løvaas

Erling Rimehaug om boka Bibelen på slakk line: Er det mulig å beholde troen på Bibelen som gyldige ord fra Gud?

---

Sakprosa

  • Bjørn Øyvind Fjeld
  • Rom i mitt hus – en vandring i min sjels hus og hage
  • Hermon Forlag

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Bøker