FM-nettet er åpent igjen!
Gjennom en periode med dårlig helse lagde frontfiguren i Prefab Sprout musikken han selv hadde ønsket å høre på i sykdomsperioden, inspirert av radiobølger og innringer-programmer. Det svært vakre solo-albumet fra 2003 gjøres nå tilgjengelig for første gang på veldig lenge.
Det er et tydelig midtlivsperspektiv
på albumet, ofte knyttet til ensomhet og livshavari, skriver Ole Johannes Åleskjær om Paddy McAloons soloalbum I Trawl The Megahertz fra 2003.
Tom Sheehan
I siste nummer av musikkmagasinet Mojo forteller Paddy McAloon i et sjeldent intervju om et øyeblikk som snudde karrieren hans mer enn man til nå kanskje har visst om. Etter utgivelsen av PrefabSprouts femtealbum Jordan: The Comeback i 1990 presenterer han i et møte med plateselskapet sitt et sett med svært kristent orienterte sanger. På forhånd har han tenkt ut hva sjefen for plateselskapet vil mene: «Keith is not gonna like this». Det viser seg å stemme. Den dårlige mottakelsen av de nye demoene gjør at McAloon selv spontant foreslår å kutte ned og bygge videre på deler av stoffet. Men på vei ut av møtet tenker han: «Hva var det jeg akkurat gjorde?»
Tilbaketrukken trollmann
Her begynner mye av det som skal prege de neste tiårene: Han trekker seg tilbake til hjemmet utenfor byen han er fra, Durham i Nord-England, vender seg mer og mer vekk fra offentligheten og blir mer og mer opptatt av å skrive. Eske på eske med album-konsepter. Han slutter å spille live og forsvinner fra rampelyset. Bare sporadisk ser nytt materiale dagens lys. Etter hvert oppfyller han også profetien på albumet som nå gjenutgis den 1. februar, I Trawl The Megaherz: «I'll grow a long and silver beard».
Bestill abonnement her
KJØP
