Flyktningfjols til fjells

Utgangspunktet er sprekt: En fjerde generasjons hotelleier gjør det falleferdige hotellet sitt om til asylmottak, fordi staten betaler 100.000 kroner per flyktning i året. Flyktninger er mer lukrativt enn turister, og de kan dessuten settes til å pusse opp rommene de bor på.

Det er uansett lenge siden noen frivillig tok turen til hotellet­, for etter charterturismen slo an, ­begynte nordmenn heller å legge feriene sine til Middel­havet. På togstasjonen ankommer 50 beboerne. De er shia, sunni, hindu, buddhister, og kristne – og skaper en verden i miniatyr, med alle utfordringene det byr på, mens den rasistiske hotell­eieren jobber for å få standarden akkurat høy nok til å få mottaket godkjent av UDI.

Premiss

I utgangspunktet handler altså Welcome to Norway om noen som har et ønske om å gjøre andre menneskers ulykke til sitt levebrød, og om bygdekultur som gnisser mot statlig asylpolitikk. Disse spørsmålene har blitt debattert helt siden midten av 80-tallet, da skipet Fridtjof Nansen ble brukt som asylmottak i Oslos havn, og de første høyfjellshotellene i Valdres ble tatt i bruk.

Hett tema

Siden regissør Rune Denstad Langlo fikk ideen til filmen i 2010, har flyktningstrømmen økt så mye at flyktningsaken nå er vår tids desidert heteste tema. I dagens situasjon er en komedie om flyktningene og vår mottakelse av dem viktig, uavhengig av om filmen er god eller ikke. For det er ikke nyhetsformidlingen, men fiksjonen som kan gi oss et dypere følelsesmessig innblikk i andre menneskers livssituasjon.

[ LES FLERE FILMANMELDELSER HER ]

Mangler snert

Premisset og rammene for historien er interessante, men der stopper det. Til tider kjennes filmen som en lang episode fra første sesong av ­Lilyhammer, eller en annen middels komiserie på TV. Dialogen er stiv. Her er ingen snert, de komiske poengene ligger helt oppe i dagen.

I begynnelsen av filmen virker det mest som om målet med replikkene er å vise tydelig at hovedpersonen Primus (Anders Baasmo Christiansen) er rasist. Han roper «hold kjeft» til asylsøkerne, i ett sett. Han snakker om Afrika som et land og mener hotellet må være mye bedre enn jordhyttene flyktningene hadde der de kom fra. Kona hans, spilt av Henriette Steenstrup, har mistet troen på at Primus kan få til noe som helst. Hun sitter under dyna og bjeffer mot mannen sin uansett hva han foretar seg.

LES OGSÅ: Filmen om Tordenskiold humper litt treigt avgårde

Lyspunkt

Det er oppløftende og overraskende at disse menneskene har klart å oppdra en såpass oppegående datter. Hun er fint spilt av 19 år gamle Nini Bakke Kristiansen. Best inntrykk gir likevel Olivier Mukata i rollen som Adebi. Den unge mannen har lært seg de fleste av språkene han har kommet i kontakt med på sin vei fra nøden i Afrika til asylmottaket i Norge.

På asylmottaket blir Adebi uunnværlig som tolk, arbeidsleder og konfliktmegler. Olivier Mukata er opprinnelig fra Kongo og bodde flere år i en flyktningleir i Malawi, før han kom til Norge for ti år siden. Han er et lyspunkt i filmen, og det er i samspillet med ham at Anders Baasmo Christiansen mot slutten av filmen skviser ut noen fine nyanser i hovedpersonen Primus.

LES OGSÅ: Regissør mener vi må kunne le av Gud

Bred appell

På filmfestivalen i Gøteborg i februar vant Welcome to Norway publikumsprisen for beste nordiske film, og den har allerede blitt solgt til distributører i en rekke europeiske land.

Fordi temaet er så aktuelt, er det åpenbart denne komedie vil skape interesse, både i Norge og ute i verden. Men skildringene er for flate til at filmen blir noe mer enn en farse.