«Et av de mest rørende portrettene av alderdom og kroppslig svekkelse jeg har sett»
Daisuke Kosugi viser at det er i hverdagen håpet har sitt sterkeste feste.
Daisuke Kosugi viser hvordan selv et svekket liv har rom for håp.
Istvan Virag
En aldrende mann sitter i sin lenestol og scroller på en iPad, før han reiser seg og lager lunsj. Dernest kler han seg om og sjekker om lua sitter som den skal i speilet før han tar heisen ned og går ut i Tokyos gater. Han skal på trening. Senere på dagen kommer han hjem. Det er blitt mørkt, og kona har middagen klar.
Det er ingenting forunderlig med dette hendelsesforløpet, snarere er det høyst hverdagslig, trivielt. Men Daisuke Kosugis videoverk En falsk tyngde (2019) viser en slik dag igjen og igjen. Men siden hovedpersonen er syk ser vi også at han gradvis svekkes. Til slutt sitter han i rullestol og har store problemer med å bevege seg i det hele tatt. Men nevnte rekkefølge på dagens aktiviteter forsvinner aldri.
Hva er det Kosugi vil vise oss?
