Endeløs kjærlighet

Det er når man hører Endless Path man føler seg liten som musikkanmelder. Det blir selvfølgelig meningsløst å skulle vurdere tekstene og melodiene som om det var hvilken som helst artist de siste femti år. Nei, dette er mye mektigere og på enkelte områder mye viktigere enn musikk. Fortiden banker på og vil fortelle oss noe om nåtiden. Mesterlig utført.

Det er sangerinnen Mahsa Vahdat og den tyrkiske sangeren Coşkun Karademir som formidler de ulike tekstuniversene fra 1200-tallet.@

Albumet er spilt inn i Emanuel Vigelands vakre mausoleum på Vinderen i Oslo. ­Etterklangen der sies å være på 14 sekunder og den meditative spirituelle klangen kommer virkelig frem i opptakene­ til Martin Abrahamsen. Vigeland, som var Gustav Vigelands lillebror, hadde flere uttrykk som kunstner, og de pryde­fulle veggene i Oslo har blitt et perfekt møtested mellom hans veggmalerier og tekstene til Moulana Jalalod-din Rumi og Yunus Emre.

Universets hovedkraft

Moulana Jalalod-din Rumi (1207-1273) reiste som ung mann fra det vi nå kjenner som Afghanistan til Konya i Anatolia hvor han tilbrakte det meste av livet og skrev sine berømte kjærlighetsdikt på persisk. Tankegangen i Rumis poesi baserer seg på at kjærligheten er universets hovedkraft. Han har stor innflytelse på persisk litteratur og har blitt beundret av intellektuelle tenkere i over 800 år.

Yunus Emre (1238-1320) bodde i samme område på samme tid som Rumi. Det som skilte ham fra andre diktere på den tiden, var at han var en av de første som skrev sanger på en tidlig variant av det vi i dag kjenner som tyrkisk. Det vanlige var å formidle poesi på persisk og arabisk, og slik ble Yunus Emre en viktig ­inspirasjonskilde for tyrkisk litteratur.

Langt samarbeid

Produsent Erik Hillestad i Kirkelig Kulturverksted har lenge vært engasjert i musikalske prosjekter der han har stått på for minoriteter og de svakes rettigheter. Det toppet seg da han en morgen hørte George W. Bush snakke om ondskapens akse. Uten å tenke seg om pakket Hillestad kofferten for å samle barnesanger sunget av mødre i de enkelte landene. En av låtene på det som ble Lullabies From The Axis Of Evil i 2004 heter «You, My Destiny» og er sunget av iranske Mahsa Vahdat. Flere samarbeid senere har de nå kommet frem til Endless Path.

Krever oppmerksomhet

Moulana Jalalod-din Rumis tekst «May This Meadow Have Flower» ­åpner Endless Path og det er mektig i all sin enkelhet der gjennomgangsinstrumentene får sette roen og standarden for universet som strekker seg over flere kontinent gjennom 800 år. Og når Mahsa Vahdats vokal skjærer gjennom landskapet så blir du værende for å lytte, selv om man ikke forstår. Dette er ikke nødvendigvis musikken du skal sette på mens du rydder og støvsuger, men høy lyd i ro og mak er perfekt.

LES MER: Ola Bremnes' 35 år med Petter Dass har satt sine spor

Musikerne Özer Özel (tambour) og Omer Arslan (perkusjon) kommer fra Tyrkia og iranske Mahdi Teimori spiller ney-fløyte. Sangeren Coşkun Karademir står for strengeinstrumentene, og når hans stemme synger sang nummer to, Yunus Emres «Come, See What Love Has Done To Me», skaper det en veldig fin kontrast til Mahsa Vahdat. Noe som blir en gjennomgående styrke på denne endeløse stien.

LES: Stiller ut kristen pop og rock

Det er til tider meditativt. Vekslingen mellom kvinne og mann på annenhver sang skaper dynamikk og minner oss på at det er to ulike forfattere og språk som æres. Og når Rumi og Emres poesi og toner møtes innenfor Vigelands vegger så varer etterklangen mye lengre enn i 14 sekunder. Denne platen setter sine spor for den som er villig til å høre.