Anmeldelser

En splintret kvinne

Rystende og sterk beretning om en kvinnes sammenbrudd.

Anmeldt av Hilde Slåtto.

Elena Ferrante ga ut Svikne dagar i 2002, mange år før hun fikk sin svimlende store suksess med de fire bøkene om vennskapet mellom Lila og Elena. I storverket Napoli-kvartetten behandler Ferrante Italias komplekse etterkrigshistorie frem til i dag, sett gjennom to kvinners oppvekst i Napoli. Bøkene speiler et samfunn i endring, hvor macho- og mafiakultur, fascisme og terror, feminisme, intelligentsia og sosialisme er romanenes brytningspunkter. Mens Napoli-kvartetten viser et splintret land, er Svikne dagar en roman som har destillert stoffet sitt ned til en konsentrert fortelling. Resultatet er en personlig og intens beretning om en kvinne som mister seg selv. For hvem er hun når mannen hun elsker går fra henne?

Kammerspill

Olga lever i Torino, med mann, to barn og schæfer. Hun har hele livet igjennom holdt kaos og følelsesmessige utbrudd unna i en tilkjempet ro. Også når ekteskapet har vaklet under mannens ekteskapelige tvil og fascinasjon over datteren til en familievenn. Men når mannen brått forlater henne og barna til fordel for den unge kvinnen bryter livet hennes sammen.

Svikne dagar tar form, til stor forskjell fra Napoli-kvartettens storslagne episke form, som et kammerspill som utforsker sammenbruddets mange faser. Vi er tett på karakterene, byen skrumper inn rundt dem og leilighetene tappes for luft.

LES OGSÅ: Vidunderlig klok og varm roman om hvordan ørsmå drypp av godhet gjør en i stand til å overleve

Raseri og tabu

Olga rammes av raseriet som hun hele livet har kjempet imot. Vreden og sjalusien tar fullstendig over, erstatter hennes rolige avbalanserte jeg med en sjuskete, grov og ukontrollert kvinne. Ferrante går helt inntil karakteren hun skildrer, Olga puster oss i ansiktet og vrenger innsiden ut. Hun viser oss de myldrende og ubehagelige tankerekkene, det stygge språket og den skremmende overgivelsen til smerten og tapet.

Olgas selvoppfattelse er knyttet til at hun mener hun har lagt bak seg den gammeldagse kvinnerollen fra oppvekstens Napoli. Olga ser seg selv som en moderne kvinne, som har tatt sine egne valg og som har lært seg å kontrollere seg selv. Hun nærer en forakt for kvinner som knytter sin identitet opp mot mannen og ekteskapet, om det så er Anna Kareninas eller nabokona fra barndommens tap av seg selv. Ved å la Olga sakte men sikkert tre inn i den fryktede rollen som den ustabile og uselvstendige kvinnen, i ferd med å bryte fullstendig sammen, setter Ferrante spørsmålstegn ved hvordan kvinnens identitet fortsatt er knyttet opp mot mannens og samfunnets forventninger til henne.

Feministisk

Ferrante viser hvordan Olgas evige arbeid med å være attraktiv, forakten for mammakroppen, hennes ansvar for hjemmet og barna, og avkallet på egen skriving er et resultat av et strev med å holde på mannens kjærlighet og begjær. Men Olga har mistet seg selv lenge før mannen dro.

Svikne dagar er en tett og stramt komponert roman som borer ned i en tilstand, blottlegger selvbedrag og viser et sammenbrudds sanne natur. Slik Napoli-kvartetten blant annet handler om et splintret land, handler Svikne dagar om det splintrede menneske. Både når Ferrante går tett på og skildrer feberaktig et menneskes identitetskrise, og når hun behandler et lands komplekse etterkrigshistorie, insisterer hun på at den lille historien henger sammen med den store. Det er ikke mulig å gå uberørt fra denne leseropplevelsen.

LES OGSÅ: Blandingen av musikkens urbane preg og Daniel Kvammens hallingdialekt, er dønn sjarmerende

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Anmeldelser