Anmeldt av Karen Frøsland Nystøyl
Men slik er det altså for Alma Freng i Ida Tufte Michelsens lille fest av en bokdebut. Allerede fra omslaget er det klart: Dette er en bok med energi og overskudd. Nora Brechs forsideillustrasjon lover eventyr og en spenstig historie, og Tufte Michelsens tekst skuffer ikke.
Magiske drypp
Alma Freng, faren Simon og hunden Børre er stadig på flyttefot. Dermed er det vanskelig for Alma å etablere varige vennskap, hun er et ensomt barn – men ikke nødvendigvis tungsindig av den grunn. Det tar ikke lang tid før leseren gis mystiske og magiske små drypp som løfter fortellingen inn i et slags alternativt univers – ikke ulikt trolldomsuniverset i serien om Harry Potter. Tufte Michelsen porsjonerer det fint ut gjennom å la leseren forstå mer enn Alma gjør – i hvert fall i starten – gjennom magiske elementer som dukker opp, og gjennom kapitteltitler som skaper forventning og nysgjerrighet hos leseren.
LES OGSÅ: Angie Thomas sine ungdomsbøker er inspirert av Black Lives Matter-bevegelsen
Barn av lys og skygge
For Alma Freng har evner hun ikke visste om. Hun har også slekt hun ikke ante fantes. Og verden består av så mye mer enn det man tror noen ganger. Dette er et klassisk motiv i denne typen barneromaner: Barnet har evner det må lære seg å kontrollere og bruke på en god måte, og barnet får også en oppgave verden trenger at det løser. De voksne rundt Alma er feilbarlige mennesker, Alma og, men sammen klarer de brasene. Dette er også en roman som i likhet med Potter-universet fremholder at annerledes er innafor, og at evnen til selvstendig tenkning er en verdifull ressurs ingen skal få ta fra en.
Alma bor nemlig i et gjennomkontrollert samfunn. Barnets autonomi fastholdes sterkt i denne boken, men også avhengigheten av fellesskapet med andre. Kontrasten mellom solfangernes og skyggenes verden og mellom et ensomt liv og et liv i et godt fellesskap er slående.
Et godt univers
Når disse kjente momentene likevel utgjør en bokdebut som skiller seg ut, er det av flere grunner: Et lekent og energisk språk, en konsistent verden som er tro mot sine egne regler, karakterer med dybde, humør og feil – i det hele tatt en grunnleggende positiv grunntone. Legg til smart utporsjonert spenning og nok rariteter i språk og oppfinnelser til at man kunne ønske man var solfanger selv.
Mye skyldes nok at Ida Tufte Michelsen har skapt et gjennomarbeidet og godt univers. Et univers det er lett å få lyst til å oppholde seg i. Så er det også noe fint med at Alma, som har funnet ut at det lureste er å forsøke å være usynlig hver gang hun starter på ny skole (men som sjelden klarer det, hun er et barn som følger sine innfall), finner en verdi i å velge å være den hun er. Målgruppen, barn mellom 9 og 12, er på vei inn i uniformeringsalderen, årene der man ønsker å stikke seg minst mulig ut. I den forbindelse er Alma Freng et fint bekjentskap. Om hun ikke er et solskinnsbarn, viser hun hvor lysende viktig det er å være akkurat slik man er.
LES OGSÅ: Ved jubileet for 2. verdenskrig start og slutt, har Jon Ewo skrevet en svært lesverdig ungdomsbok
---
Roman, ungdom
- Ida Tufte Michelsen
- Alma Freng og solfangerne
- Aschehoug
- Målgruppe: 9-12 år
---