En barneopera? Absolutt. En voksenopera? Absolutt. Hvordan det går an?

Mange operahus henter den fram ved juletider, slik har det vært siden 1893, da en begeistret Richard Strauss sto ved roret og førte den i havn, første gang. En barneopera? Absolutt. En voksenopera? Absolutt. Hvordan det går an? Man tar en usannsynlig lang rekke av vakre og til dels kjente melodier og maler dem inn i et skummelt lydbilde av skog, fattigdom, hekseri og barn som vipper heksen/heksemannen av pinnen og dytter han elegant inn i flammene.

Litt fraværende

Den store operadivaen Teresa Berganza trengte ikke frykte kritikken, men sa likevel at den virkelige kritikeren, det er publikum. Tatt på ordet, tok jeg med meg Anna, 12 år, vel bevandret i Barbie, tyll, lepestift og rosa negler, Disney, Harry Potter og Ringenes Herre, altså den «egentlige» kritiker. I første akt var jeg urolig, sto det vel stille, ble det for ensformig for en sånn som er vant til fart, fyk og smell? Og virket kanskje musikken gammel og litt tjukk og avblomstret i et «moderne» barneøre? Jeg gløttet til siden, det sto bra til, slik så det i hvert fall ut. Men hun kikket på klokka ved gyllne anledninger, det var urovekkende. I pausen sa hun litt klangløst at det var «fint», jeg hadde ønsket «kjempefint», med utropstegn.

Litt rare

Så var det inn igjen, da satt det – full fart på scenen, stivt blikk. På det skumleste, ned i ei lita veske, opp med leppesalve og vannflaske, ned igjen, opp igjen, ned igjen. Jeg tenkte - klart, det er et sansebombardement for en liten, tynn kropp, uansett «forarbeid» ... så mye som skjer i et rom, på tv har du det tross alt i ei kasse. Ny dom: «kjempefint», og senere «stemmene var litt rare!». «Ja», sa jeg, «gutten og heksemannen sang med litt damestemme». «Ok, greit», sa hun ... «kjempemorsomt!». «Alt?», sa jeg. «Ja, alt», sa hun.

Holder det i dag?

Så spør jeg meg, jeg som potensielt er atskillige tiår eldre enn tolvåringen, hvordan reagerte jeg? Falt det mellom stoler, går det i det hele tatt an, i vår tid, å lage noe som treffer høyt og lavt samtidig? Ja, er det ikke det Harry Potter gjør, Ringenes Herre, i det hele tatt? Og er ikke subtilt skumle og glade klanger noe du opplever på tvers av tid og alder, bare kvaliteten hentes fra øverste hylle?

Kontrastenes regi

Første akt – teppet går opp for et «stusselig» kjøkken i Charles Dickens-stil hvor Hans og Grete sitter og binder koster, familiens levebrød eller død. Scenen varer, selv om Hans i Adrian Angelicos tristmuntre skikkelse gjør atskillige forsøk på å stase dette livet – rep rundt halsen, øks, drukne, det er mye som skal inn i musikkens drøye lengde, og jeg tenkte: Holder det i dag? Ja, det holder. Enhver andre- og tredjeakt krever en førsteakt, det sier seg selv – her, i Alexander Mørk-Eidems fine regi, forløses den nærmest med tilbakevirkende kraft, i kontrast mellom slit, tristesse og magi, farger og frihet, gammelt og nytt. En regi som setter seg i sinnet.

Den dummeste leken

Den dummeste av alle leker er «finn fem feil»-leken, særlig her. Det kan saktens vippe litt her og der, for en voksen. Det som nok «vippet» for både barn og voksne, var uttalen, teksten som det skulle riktig nyvaskede ører til for å fange opp. Men lagspillet, som det heter i fotballen, er fabelaktig. Noen av de beste stemmene på det internasjonale markedet står på scenen: Kontratenoren David Hansen som den skummelt utagerende, nærmest androgynt skremmende «heksa» Rossini Wildenway, Johannes Weisser som fordrukken far og Tone Kummervold ditto bekymret mor. Og Hans og Grete, uskylden personlig, intenst levende stemmer og livat spill. Orkesteret er viktig her i dette postwagnerske skyggelandskapet, det sveipet suverent og glødende gjennom lys og mørke, finstemt ledet av den tyske dirigenten Dmitri Jurowski.

LES MER:

• Ny oppsetning tar Gymnaslærer Pedersen bort fra AKP(m-l) og inn i det allmennmenneskelige

• I oppsetningen av Charlie og sjokoladefabrikken får den barnlige humoren blomstre fritt, men også evnen til å ta barn dønn alvorlig

---

Opera

• Engelbert Humperdinck: Hans og Grete
• Den norske opera
• Regi: Alexander Mørk-Eidem.
• Med: Denise Beck, Adrian Angelico, David Hansen, Tone Kummervold, Johannes Weisser.
• Barnekoret og Operaorkesteret, dir: Dmitri Jurowski.
• Spilles 1., 5., 7., 12., 17., 27., 29., 31. desember.

---