Det uhellige moderskap

Tully er et gledelig bevis på at familieliv og livskriser ikke bare hører hjemme i TV-serier.

Filmen tillater seg dveling og velformulert tvetydighet. Det er gripende ­effektivt og med psykologisk dybde, skriver vår anmelder.
Publisert Sist oppdatert

Frem til midten av ­forrige tiår utgjorde den ­såkalte «mellomfilmen» en ­betydelig prosentandel av repertoaret i vestlig ­kinokultur. Tematikken var ofte moderate (midt-)livskriser eller det man gjerne kalte ­«dysfunksjonelle familier». Filmer som ­American Beauty (1999), The Squid and the Whale (2005) og ­Little Miss Sunshine (2006) vakte ­entusiasme hos både kritikere, publikum og Oscar-komiteen.

Dagens kinovirkelighet er mer polarisert. Litt forenklet kan man si at utvalget pendler ­mellom høybudsjett-action med superhelter (eller andre ­kjenninger fra målgruppens barndom) og ­kompromissløse festival­filmer på lavt budsjett. Ambisiøse ­historier med store og mellomstore filmstjerner og skildringer fra ­familieliv og hverdag synes å være henvist TV-serieformatet. I 2018 ville American Beauty ­trolig blitt en høyprofilert strømme­serie.

Utbrent og gravid

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP