Som David Bowie selv, er forestillingen Lazarus vanskelig å plassere. En merkelig blanding av science-fiction-fortelling, videoinstallasjon, konsert og et studie i fremmedgjøring. Mer enn å skjule en klar mening mellom linjene, hviler det noe gåtefullt over forestillingen. Som på sett og vis kler Bowies billedrike sangspråk, som er mettet med referanser og gåter å gå seg vill i. Rundt stykkets 17 sanger (solid fremført under ledelse av kapellmester Svenn Erik Kristoffersen), spinnes en historie som både oppleves abrupt og ganske forvirrende. Ikke ulikt det underlige livet vi mennesker baler med.