Teater

Bowie-teater virvler opp store spørsmål

Lazarus byr på langt mer enn musikk for hengivne David Bowie-fans.

Som David Bowie selv, er forestillingen Lazarus vanskelig å plassere. En merkelig blanding av science-fiction-fortelling, videoinstallasjon, konsert og et studie i fremmedgjøring. Mer enn å skjule en klar mening mellom linjene, hviler det noe gåtefullt over forestillingen. Som på sett og vis kler Bowies billedrike sangspråk, som er mettet med referanser og gåter å gå seg vill i. Rundt stykkets 17 sanger (solid fremført under ledelse av kapellmester Svenn Erik Kristoffersen), spinnes en historie som både oppleves abrupt og ganske forvirrende. Ikke ulikt det underlige livet vi mennesker baler med.

Bowie jobbet med teksten helt fram mot det siste, sammen med den irske dramatikeren Enda Walsh. Premieren fant sted på Broadway i New York bare uker før han døde. Slik sett er stykkets tittel talende – slike den bibelske Lasarus ble vekket til live, vekkes Bowies verk til live gjennom det han har skapt: Musikken, fortellingene, sjelen i hver låt. Eller kanskje er det vi som trenger å vekkes til live? I en verden der vi har gått oss vill og mistet kjærligheten av syne.

LES OGSÅ: Da David Bowie døde for ett år siden, ­etterlot han musikk som mange hevder vil leve evig.

Ingen imitasjon

En truende fremtid lyser i hvert fall mot oss fra tv-skjermene som er plassert rundt på scenen. Skurrende og surrende, mens livet går sin gang og gin-flaskene hoper seg opp rundt vår hovedperson. Thomas Newton ble opprinnelig spilt av David Bowie i sci-fi-filmen The Man Who Fell to Earth i 1976. En av mange fiksjonsfigurer Bowie ga liv til i løpet av sin karriere. Ingen annen artist har ristet slik i rammene på bokser som kjønn, seksualitet og annerledeshet, som det Bowie gjorde.

Der Ziggy stardust var en biseksuell rock'n roll messias fra verdensrommet, er også Newton utenomjordisk. I starten gjør han suksess på jorden, men ender opp deprimert og ute av stand til å komme seg hjem igjen. I Lazarus møter vi han igjen etter mange år, resignert og alkoholisert – fanget i en verden han ikke vil være i. Det er imponerende å se alt arbeidet som er lagt ned i Joachim Rafaelsens tolkning av Newton, som en slags alter-ego til Bowie selv. Rafaelsen er ikke bare skremmende lik rent utseendemessig, han innehar også den lett outrerte fremtoningen helt ut til fingerspissene. Men mer enn å prøve seg på en imitasjon, gjør Rafaelsen sin egen tolkning av fortvilelse og utenforskap.

Apokalypse

Stykkets øvrige karakterer forsterker følelsen av apokalypse. Av en verden som er i ferd med å gå under, og en menneskehet som har mistet meningen med det hele. Petter Vermeli er som en slags satan, eller psykopat som bokstavelig talt tar livet av hvert tilløp til kjærlighet. Heidi Gjermundsen Broch er Newtons assistent, fastlåst i et ulykkelig ekteskap så vel som det traurige livet selv. Mens Mimmi Tamba utgjør et glimt av håp og godhet, der hun tidvis både svever som en engel over scenen og synger så nært og sjelfullt at gåsehuden kan skimtes mellom benkeradene. Der stykkets historie tidvis byr på en følelse av ikke å forstå alt, henter den oss inn igjen i øyeblikk som resonnerer umiddelbart til hjertet.

LES OGSÅ: Komponist Gisle Kverndokk lyttet seg gjennom folkemusikk fra 12 land.

Magisk

David Bowie var nesten-ateisten som aldri lukket døren helt igjen for det åndelige. Det hviler en metafysisk lengsel i sangene hans. På Det Norske Teatrets hovedscene følger scenograf og kostymedesigner Kleiva & Myrtvedt opp med et scenebilde som effektivt forandrer seg fra det konkrete til det mer abstrakte ved hjelp av videprojeksjon. Fra en leilighet downtown Manhattan til universet åpner seg på scenens bakvegg.

Ikke minst byr sluttscenen på et magisk øyeblikk – her får scenografi og heismaskineri spille med musikken. Det viser teaterets mulighet til å konkretisere mening og bygger opp under et crescendo som gir Bowies legendariske «Heroes» en ny dimensjon. Lazarus byr på mer enn musikk for hengivne Bowie-fans. Den virvler opp tanker rundt store temaer som ensomhet og lengsel etter mening.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Teater