Blekt avtrykk av tida
I to runder allerede har briten Paul Webb vært med på å lage usedvanlig rik popmusikk som vil bli stående. Nå slipper han etter 16 års arbeid albumet Drift Code under navnet Rustin Man. Kan han finne opp seg selv for tredje gang med samme styrke?
Rustin Mans album er preget av de 16 årene som er gått med til arbeidet, en periode som blant annet har vært fylt av familieliv og oppdragelsen av to døtre, skriver Ole Johannes Åleskjær om .
Lawrence Watson
Først var Paul Webb bassist i bandet Talk Talk. Det startet som fin synthpop, men gikk over til å bli noe større fra og med The Colour of Spring i 1986. Med dette albumet og ikke minst påfølgende Spirit of Eden (1988) var han med på å lage en form for art pop som det ikke ville være feil å regne inn under pophistoriens største øyeblikk. Popen har sjelden prøvd å strekke seg høyere.
Det er jo en mye spredt musikervits, den om bandet som glemte igjen bassisten sin i en varm bil om sommeren, men heldigvis så kom det noen forbipasserende forbi og knuste ruta og fikk reddet ham. Da Webb på 00-tallet reorganiserte seg selv under navnet Rustin Man, lagde han med Out of Season et av dét tiårets mest spesielle popsound sammen med vokalisten i bandet Portishead, Beth Gibbons. Han er derfor noe helt annet enn et håndverker-aktig bandmedlem i bakgrunnen, som tilfeldigvis også pusler med noe eget på si.
Sommerhuset
Bestill abonnement her
KJØP
