Anmeldelser

Bibliotekarer bekymret over ny strategi

Folkebibliotekene skal bli mer utadrettede, men flere ­bibliotekarer er usikre på hvordan det skal gjennomføres i praksis

– Mange av bibliotekarene jeg intervjuet opplevde at de får et stort og viktig ansvar, uten at det følger med ekstra ressurser, forteller Ragnhild Aslaksen.

Hun har undersøkt hvordan ­bibliotekarer opplever endringene­ som skjer i folke­bibliotekene i en master­avhandling i litteraturformidling ved Universitetet i Oslo

– Det kan virke som at entusiasmen er større i Oslo enn i distriktene, der de har knappe ressurser.

Sprikende krav

Forrige uke fortalte Vårt Land at norske ­bibliotek i økende grad låner ut andre ting enn bøker og satser på arrangementvirksomhet, i tråd med endringene i Folke­bibliotekloven fra 2013 og ­Nasjonal bibliotekstrategi.

Ifølge Aslaksen var ikke ­informantene hennes nødvendigvis negative til de nye kravene­, men de var usikre på hvordan de skulle løses.

– Bibliotekarene er bekymret at de nye oppgavene knyttet til arrangementer vil gå utover tradisjonelle oppgaver som kunnskapsformidling og katalogisering. Det kan virke som at dette i særlig grad gjelder de som jobber i distriktene.

Hun forteller for eksempel at et bibliotek ikke hadde ressurser til å arrangere et større arrangement som de følte seg forpliktet til å gjennomføre som en følge av de nye kravene fra myndighetene. Det resulterte i at biblioteket arrangerte en strikkekveld, 
som ikke hadde mye med litteratur- og kunnskapsformidling å gjøre.

– Mange var bekymret for at bibliotekarrollen ble utvannet, sier hun.

LES OGSÅ: Låner ut kunst på biblioteket

Støtter utviklingen

– De fleste­ av våre medlemmer er ­positive til endringene. De streifer rundt og henter inspirasjon fra hverandre.

Det forteller Margunn Haugland, leder i Bibliotekarforbundet. Hun forteller at deres medlemmer er opptatt av å gjøre folke­bibliotekene relevante for folk.

– For oss er det ikke fjernt å tilby utlån av verktøy. Alle skal få ­mulighet til å låne det de selv ikke har råd til å kjøpe, enten det er ­bøker eller slalåmski. Vi ser på det som en forlengelse av bakgrunnen for at folkebibliotekene ble opprettet, nemlig at folk skal få mulighet til å bruke det de selv ikke har, sier Haugland, som samtidig er tydelig på at de fleste av hennes medlemmer brenner mest for formidling av kultur og kunnskap.

Haugland tror at bibliotekene på sikt får flere ressurser til litteraturformidling hvis de klarer å vise seg relevante på mer uvanlige måter.

– Det er en utfordring at andre ikke ser at bibliotekarene kan gjøre­ mer utradisjonelle oppgaver. Bibliotekarene er de som er best utrustet til å gjennomføre endringene av norske folkebibliotek.

Haugland legger til at vi ikke må glemme at grunnleggende bibliotekarkunnskap i hvordan en systematiserer og organiserer kunnskap må ligge i bunn.

LES OGSÅ: En av fem bibliotekansatte har forsvunnet

Lærestedene

Lærestedene for bibliotekarer i Norge har ­ingen planer om å legge om studieplanen etter de nye strategiendringene i folkebibliotekene med det første.

– Vi er en akademisk institusjon, og hopper ikke på alt som skjer, sier Tor Arne Dahl, leder av Institutt for arkiv,– bibliotek- og informasjonsfag ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Han vil ikke uttale seg om endringene i folkebibliotekene, men presisere at det ikke står noe om frø og slalåmski i folkebibliotekloven.

– Vi ønsker å legge til rette for at våre studenter kan reflektere over bibliotekenes rolle og samfunnsoppdrag historisk og i samtiden, samtidig som de får teoretisk og praktisk kunnskap i kunnskapsorganisasjon og formidling, sier Dahl.

LES OGSÅ: Statssekretær kjøper ti Storhaug-bøker til bibliotek

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Anmeldelser