Bøker

Bevisstgjørende speilkabinett

Vigdis Hjorth briljerer i sin undersøkelse av forholdet mellom tanke og handling.

Vigdis Hjorths nye roman, Lærerinnens sang, handler om Lotte Bøk. Hun er lærer på Teaterhøgskolen ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Bøks spesialfelt er dramatikeren Bertolt Brecht, særlig hans tanke om at kunst skal føre til innsikter, vekke betrakteren. Bøk anvender Brecht bevisst for å vise hans aktualitet. I sine forelesninger – som vi ofte får gjengitt i sin helhet – fletter hun inn vår samtids generelle unnfallenhet overfor den som lider og hvor vanskelig det er å gjøre det riktige når vi lider selv. Livet og kunsten blir forsøkt forent.

Samtidig er Bøk lidenskapelig opptatt av naturens ro, urter og sopp.

Språk og handling

Romanens kjerne er hvor innsiktene som Bøk viser frem i undervisningen blir av når hun forlater Kunsthøgskolen. Problematikken artikuleres gjennom Tage Bast, en elev på avdelingen for visuell kunst. Bast jobber med et prosjekt hvor han dokumenterer hvordan et utvalg lærere på KHiO jobber og lever. Bøk er en av dem som får forespørselen om å delta. Hun takker ja, noe som får store konsekvenser for hvordan hun tenker om både seg selv, livet og kunsten.

Bøk blir et rotasjonspunkt for spriket som lenge har karakterisert en rekke intellektuelle og kunstnere: Det er mange flotte ord om innsikt og frigjøring, men når det kommer til stykket, er man sjelden villig til å ofre sine privilegier.

Litterær tvetydighet

Under en tur i skogen ser Bast og Bøk en skadet hare og de diskuterer om den gjør seg til eller ikke. Men dyr eller natur kan ikke lyve, sier Bøk med ord som peker tilbake på henne. «Språk og forstillelse henger sammen», tenker hun senere. Underforstått: Kanskje Bøk forstiller seg, gjennom språket, gjennom undervisningen og misforholdet mellom liv og lære. Bast biter seg fast i Bøks blindfelt og borer seg innover med kameralinsen.

Bøk går gjennom et mektig fall i romanen, men hun får også noen avgjørende innsikter. Dette er innsikter som også andre kan dra nytte av. Likevel klarer Hjorth å skrive fiksjon uten at den blir en illustrasjon av en idé. Lærerinnens sang er spisset mot en samtid, den diskuterer det som skjer i verden nå, men opprettholder en litterær tvetydighet som gjør at romanens forløp kan tenkes på mange forskjellige måter. Hun låser ikke fortellingen med ideer, men åpner dem for ytterligere kompleksitet.

Refleksjonsrom

Lærerinnens sang fungerer som et refleksjonsrom for Metoo-bevegelsen og vår tids nærmest maniske trang til at livet skal dokumenteres. Er ikke den allestedsnærværende selveksponeringen, antyder Hjorth, ødeleggende for våre private jeg? Selv om et kamera rettet mot våre skjøre sjeler kan avsløre karakterbrister, kan vi ikke tenke oss at det hadde vært best om de hadde vært skjult, kanskje også for oss selv?

Lotte Bøks skjebne belyser også hvordan vi skal lære andre mennesker noe og på hvilken måte vi selv kan oppnå ydmykheten som må til for selv å dra lærdom av andre. Mange kan sikkert kjenne seg igjen i Bøk, blant annet hvordan hun – til tross for kjærlighet til faget og god vilje – kan komme til å overkjøre andre.

«Så når jeg gjør min større forståelse gjeldende uten å forstå hva de forstår, er det fordi jeg er forfengelig eller stolt, fordi jeg i stedet for å hjelpe, vil beundres,» tenker Bøk og speiler dermed også Søren Kierkegaard som Hjorth er så glad i. «At man, når det i sandhed skal lykkes at føre et menneske hen til et bestemt sted, først og fremmest må passe på at finde ham der, hvor han er, og begynde der. Dette er hemmeligheden ved al hjælpekunst», som den danske filosofen formulerer det i Bruddstykke af en likefrem meddelelse (1859).

Nødvendig speiling

De siste årene har Vigdis Hjorth blitt en stadig mer relevant romanforfatter. Grunnen er kombinasjonen av medrivende beretninger og en forbilledlig evne til å behandle dagsaktuelle debatter i fiksjonsform. I denne romanen er også form og innhold flettet ekstra tett sammen, all den tid flere nivåer av fortellingen kan betraktes ut fra Brecht, som Bøk er så opptatt av.

Brecht er jo kjent for sin fremmedgjøringseffekt, altså ulike grep som gjør betrakteren oppmerksom på at hun er vitne til en iscenesettelse. Disse grepene knyttes til en generell bevisstgjøring rundt moralske dilemmaer og hvordan de, til enhver tid, knytter an til betrakterens egen virkelighet, egen tid. Lærerinnens sang består av flere nivåer av slik bevisstgjøring: Den kunne beskrives som et speilkabinett av fremmedgjøringsteknikker og –bilder. Gjennom Hjorths roman kan vi bli klar over våre egne blindpunkter og reflektere over hvor vi kommer til kort. Og at den vi er i verden, speiles gjennom andre.

Les mer om mer disse temaene:

Kjetil Røed

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Bøker