Film

Beatles på salg

Det er hyklersk og historieløst av Yesterday å anklage dagens musikkindustri for kynisme.

Musikalsk romansekomedie med høykonseptuelt premiss: The Beatles’ eksistens er visket bort fra hele verdens hukommelse, bortsett fra hovedpersonens. Årsaken er vagt redegjort for, men inkluderer et globalt strømbrudd og en bussulykke. Helten, trubaduren Jack Malik ser muligheter: Han spiller inn Liverpool-kvartettens sanger som om de skulle vært hans egne og oppnår suksess. Gjett om den kommer med en pris!

Med et slikt utgangspunkt synes det umulig å unngå fortellermessige transportetapper, fallgruver Yesterday ikke styrer klar av. Det er mye som skal settes opp og forklares før helten studerer den alfabetisk ordnede musikksamlingen sin (LP-er, naturligvis) og innser tomrommet mellom Beach Boys og Bowie.

LES MER: Larry Norman var kristenrockens aller største stjerne. Fortsatt lyser det ingen fred over hans minne

Force majeure

Richard Curtis og Danny Boyle er muligens de viktigste historiefortellerne i britisk film gjennom de siste tre tiårene. Førstnevnte står bak manusene til Fire bryllup og en gravferd, Notting Hill og Love Actually, stjernespekkede romantiske komedier for allmennheten, slike filmer bestemor og barnebarnet kan se sammen. Skotske Danny Boyle slo gjennom med den eksplosive rusfortellingen Trainspotting, har laget eksistensielle zombiekomedier og ditto romfartseventyr og er oscarnominert tre ganger, både som regissør og manusforfatter. Filmskapernes første fellesprosjekt var et Curtis-skrevet Mr. Bean-innslag under åpningen av London-OL i 2012, der Boyle hadde regi.

Anledningen skal altså være stor når Curtis’ folkelighet møter Boyles innovasjon, og denne gangen er de to ulike verdensoppfatningene ført sammen av The Beatles, et band med total udiskutabel status som verdens beste. «Utvilsomt den mest populære gruppen i rockehistorien», for å sitere norske Wikipedia.

LES MER: Rocketman prøver aldri å ta oss under overflaten, selv ikke når den skildrer et selvmordsforsøk under vann. Det er trolig til dens fordel

Forretningsmessig

Kinolanseringene av Mamma Mia, Bohemian Rhapsody og Rocketman førte til enorm oppsving av strømmeinntektene til ABBA, Queen og Elton John, og det er tydelig at Yesterday er produsert med samme mål: Å gjøre den lønnsomme sangkatalogen enda mer lønnsom. Beatles-turistindustrien i Liverpool får dessuten sitt, hovedpersonen legger nemlig ut på en «inspirasjonstur» gjennom Beatles-landemerker, en reise publikum formodentlig skal ønske å kopiere. Popstjernen Ed Sheerans nærvær dunster også av markedsføring, han skal introduseres til den eldre delen av kinopublikummet og sementeres som en låtskriver på (nesten) Lennon/McCartney-nivå i en og samme vending.

Parodi?

Valget av Boyle som regissør og en rocka indisk-brite i hovedrollen tyder på at produsentene ønsker å appellere til det noenlunde kvalitetsbevisste ungdommelige kinopublikummet, her er ingen helsprø, danseglade sekstiåringer som i Mamma Mia.

Og uten skottens sikre og fargesterke billedbruk ville Yesterday vært sidrumpa til det uutholdelige. Curtis' manus ligger tett opp mot parodien, her er blaute avskjeder på jernbanestasjoner, klisjefulle betraktninger om berømmelsens pris, «artige» sidefigurer, kynisk musikkindustri og en rådvill og snill hovedperson som bare vil spre musikalsk glede. I scener ment å være «hysteriske», er det sågar lagt inn nøye kalkulerte latterpauser, vi forstår at testpublikummet må ha hatt det kostelig.

LES MER: Booksmart er tolerant og intelligent historie, akkurat som ungdomsgenerasjonen den portretterer

Uavklart

Når handlingen er tynn og tradisjonell er i det minste bildene interessante. Som når filmens par kysser på hotellrommet, vi ser dem kun som silhuetter foran den blågrå-lysende flatskjermen. Eller når det lages marerittsekvenser av lanseringsbesøk til kjente prateprogrammer. Klipperytmen og fotografiet er betagende, men helheten skjemmes av Curtis’ hastverkspregede og lite veloverveide formelmanus. Historien synes uferdig, burde vi ikke fått en form for forklaring på hva som egentlig skjedde med verdens hukommelse? Når John Lennon avlegges en kryptisk visitt, føles filmen som et kynisk gravrøveri. Det legges opp til en avklaring, at en sirkel skal sluttes, men forløsningen uteblir.

LES MER: Etter nesten 40 år er den kristne rockefestivalen i skjærgården kommet på museum

Uten stjerneglans

Det kan lyde overflatisk, men romantiske komedier krever et visst arsenal av kjente ansikter, det er en avgjørende del av kontrakten med publikum. Etablerte stjerner bringer med seg en aura av tidligere roller, en dreven patina som gjør det lettere å svelge historiemessige tilkortkommenheter. Her gjør nykommer-skuespillerne så godt de kan, slett ikke uten sjarm, men til liten nytte.

Produkt

Som i den dansknorske Saabye Christensen-adaptasjonen Beatles, et verk alle involverte (inkludert brorparten av publikum) gjerne skulle vært foruten, støtter filmskaperne seg for tungt på dyre sangrettigheter og merkevarenavnet «The Beatles» og for lite på å fortelle en engasjerende historie. Yesterday ønsker å si noe om likegyldighet, om hvordan folk reagerer (eller ikke-reagerer) når de hører denne guddommelige musikken for første gang. Og om 2019-platebransjens respektløshet, som når «Hey Jude» omtituleres til «Hey Dude». Men hvor mye mer respektfull var egentlig musikkindustrien i The Beatles' samtid? Kritikken føles dessuten grunnløs, all den tid Yesterday er et såpass utstudert produkt i seg selv.

---

Film

  • Yesterday
  • Britisk komedie, 2019
  • Regi: Danny Boyle
  • Manus: Richard Curtis
  • Med: Lily James, Himesh Patel og Kate McKinnon
  • Tillat for alle
  • 1 time 57 minutter

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Film